SPYNORSK (M)ORDLISTE - VURDERING I SKRIFTLIG SIDEMÅL

Ja - det står fremdeles "spynorsk mordliste" på mange nynorskordbøker på skoler som har nynorsk som sidemål.

Da jeg selv gikk på ungdomsskolen i Skjetve (Skiptvet), fikk vi beskjed om å bruke dialekten så ville det meste gå greit med nynorsken. Jeg endte som mange andre opp med en blanding av bred østfolddialekt og svensk og fikk G i karakter etter å ha pugget noen substantivendelser. Jeg liker svært godt å lese nynorsk litteratur, men å bruke det aktivt som skriftspråk i arbeidslivet har jeg aldri hatt behov for - før jeg ble lærer for tre år siden. Som lærer er det vanskelig å gå i mot systemet, vi er forpliktet til å undervise ut fra de gjeldene læreplaner, men jeg har truffet mange norsklærere som er enige i at nynorsken har utspilt sin rolle som eget skriftlig fag med eksamen.

Unge Høyre i Akershus har i lengre tid arbeidet med et forslag om å endre dagens system med karakterer og eksamen i sidemål. De har samlet mange underskrifter hos elever på videregående skoler i fylket.

Søknad om fritak for egen vurdering i skriftlig sidemål

Flertallet med Høyre, Venstre og Frp vedtok i Fylkestinget 24. mars at de skal søke utdanningsdirektoratet om:

1. Akershus fylke søker utdanningsdepartementet om å være forsøksfylke for fritak fra separat vurdering i skriftlig sidemål.
2. Vurdering av elevens sidemålskompetanse vil inngå og være en del av karaktergrunnlaget i norsk muntlig og skriftlig.
3. Søknaden skal inneholde en redegjørelse for hvordan sidemålsundervisningen ivaretas.

Skolen skal ivareta flere og flere viktige samfunnsoppgaver og jeg mener at noen ganger må man ta et pust i bakken og se på hva som er viktig for framtiden. 

Nynorskforkjemperne presiserer stadig at Norge har to sidestilte språk og at slik har det vært siden 1885. Dette var i den tid da nasjonalfølelsen skulle bygges og Norge var på vei ut av unionen med Sverige, og da er jeg enig i at språket var et viktig virkemiddel. Problemet med et konstruert skriftspråk med opprinnelse fra de urnorske bygdene, var at det aldri fikk fotfeste i byene og dermed stoppet utbredelsen opp. Stortinget, Språkrådet, Mållaget og andre som jobber for målsaken bør etter min mening se på utviklingen og behovet for at sidemål skal være et skriftlig eksamensfag på skolen. Jeg forstår at de er redde for at nynorsken vil miste status dersom det ikke lenger blir et skriftlig eksamensfag, men nedgangen av brukere, også i nynorskfylker viser at tvang og lovverk ikke alltid hjelper. I følge Statistisk sentralbyrå SSB var det ikke en eneste elev som hadde nynorsk som hovedmål i Akershus i fjor. I landet totalt er det ca. 13% nynorskbrukere. 

Det er stadige endringer i skolen. Sv-påfunn: "Kun lov å bruke hele karakterer i underveisvurdering, inntil 10 fraværsdager skal ikke registreres som fravær osv. Ramaskrik gjør at det blir trukket tilbake kort tid etter". Alle slike pålegg og endringer blir fulgt opp av skoleeiere, skoleledere, rektorer og lærere. Masse tid blir brukt på tilpassninger når endringer kommer.
Hva med å ta tak i fagene istedet?  
Alle fag skal ha dannelsesargument og nytteargument. Min erfaring er at det er lett for en lærer å begrunne sitt fags legitimering og de kan gi elevene gode forklaringer på "Hvorfor de må lære nettopp dette", når de spør.  Dagens elever "kjøper" ikke dårlige argumenter! De bruker "Nyno" (oversetter fra bokmål til nynorsk) og venter fremdeles på gode argumenter.

La elevene forsatt oppleve nynorsken via litteratur, drama og musikk, ikke via nynorskstiler hvor læreren må bruke mer energi på grammatikk enn innhold og tekstflyt. La nynorsken vise seg frem fra sine beste sier, og ikke som et blylodd av dårlige begrunnelser.

Det må være lov å tenke nytt og det må være lov å tilpasse sidemålundervisningen ut fra dagens behov.

Jeg håper virkelig at utdanningsdepartementet stiller seg positive til søknaden om at Akershus skal være et forsøksfylke.