Et kort innlegg om kommunestyret den 28. februar som ble langt og handlet om alt mulig

I kommunestyret den 28. februar hadde vi mange spennende saker oppe til behandling. Likebehandling av barnehagene var en av sakene, derfor hadde vi for en gangs skyld tilhørere i salen. Hyggelig, men rart hvor taletrengte vi blir når noen hører på oss. Saksliste

Jeg mener at barn i private barnehager skal ha samme kommunale støtte som barn i kommunale barnehager
Fra 1. januar ble de statlige øremerkede tilskuddene til barnehager innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. De rødgrønnes allergi mot private aktører omfatter heldigvis ikke barnehager. Målet med 100% barnehagedekning gjorde at de inviterte til samarbeid, og det er flott!
I Enebakk har vi 13 barnehager og kun 3 av dem er kommunale. De private har ennå ikke fått oversikt over den økonomiske støtten de skal ha for 2011. I tillegg er de ikke gjort kjent med hvilke tall rådmannen legger til grunn ved utregningen av tilskuddene. Det er etter mitt syn ikke godt nok. De som driver disse viktige barnehagene må ha forutsigbarhet i sin drift. Men det skal sies til kommunens forsvar at den har ikke hatt god tid på seg til å utarbeide de nye retningslinjene.

I tillegg til rådmannens innstilling var det enstemmighet om forslaget til Sp og Frp om at:
”Rådmannen innkaller snarest de private barnehagene til orienteringsmøte, slik at de får klarlagt sine økonomiske rammer.” og ”Rådmannen bes utarbeide en sak om konsekvenser ved å likebehandle kommunale og private barnehager, herunder både ressursmessige og økonomiske forhold. Saken legges fram i god tid før budsjett-behandlingen for 2012. Lenke: Protokoll fra kommunestyret 28. februar 2011  

Børter – atter en gang
Søknad om dispensasjon for oppføring av bygninger på Børter Gård.
Flertallet med Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser på prosjektet på Børter gård som et Landbruk Puss prosjekt. Vi er altså enige med rådmannen i at det ikke må søkes om regulering av området.
Kommunen kan i søknader om dispensasjon legge til vilkår, det har de valgt å gjøre for å ivareta allmennhetens rett til ferdsel. Vilkåret var tinglyst rett til ferdsel for allmennheten i henhold til friluftsloven § 2 fra kryss sørvest på Børterveien ved Møllerstua til passert bebyggelse på Furubråtan. Det er satt opp bygninger slik at det danner et tun på et av de omsøkte områdene. Men, at man må tinglyse hele veien ned til Møllerstua har jo ikke noe med gjennomgang på tunet å gjøre. Det ble derfor mye frem og tilbake i dagene før kommunestyret, da grunneier ønsket å trekke søknadene for de byggene som ble omfattet av tinglysningen. Han ble da underrettet av kommunen om at han i så fall kunne risikere dagsbøter som nå forløper seg til rundt 2 millioner kroner. Han valgte å ikke trekke søknaden. Flertallet stemte for å gi dispensasjon for byggene som ikke var omfattet av tinglysning. De andre byggene ble utsatt i påvente av avklaring fra Ad-hoc utvalget om atkomst til marka, jfr. kommuneplanen, da behov for tinglyst ferdselsrett forventes å bli avklart i denne prosessen. Dersom avtale om traseèr og ferdselsrett ikke lar seg realisere innen 01. oktober 2011, skal saken opp til ny behandling i kommestyret med ny dato om pålegg for riving.

Det pågår et arbeid i et valgt Ad hoc utvalg som arbeider med målet i kommuneplanen; Tilgang til Marka fra Ekebergdalen. Målet er å ha en avtale med grunneiere før sommeren 2011.

Trenger vi å tenke nytt?
Næringsutvikling og nytenkning vil være en viktig del av jordbruket i fremtiden. Mange må etter hvert se seg om etter muligheter i markedet som kan gi ekstra inntekter. Jeg mener derfor at vi må se nærmere på hvilke tjenester kommunen kan yte til grunneiere som nesten alltid eier tomter som ligger i LNF områder. Det foregår mange spennende prosjekter både i Enebakk og i andre kommuner. Loven åpner for muligheter og da bør det legges til rette slik at man ikke sliter seg ut i møtet med det kommunale/fylkeskommunale byråkratiet.

Apropos byråkrati…..
Gebyrregulativet som har blitt vedtatt i kommunestyret etter flere behandlinger viser allerede at vi må følge godt med på hvilke ringvirkninger det får i praksis. Det viser seg at den nye plan og byggningsloven om søknader for våtrom i bolighus ville ende på den nette sum av kr. 6900,-. Nytt forslag lød på kr. 3000,- Det lyder mer fornuftlig, men fremdeles dyrt.

Snakk om fornuft - jeg har forstått det slik at bakgrunnen for at rehabilitering eller nybygg av bad/våtrom kommer av for mye dårlig arbeid, for mange vannskader og forsikringssaker. Jeg forstår godt at dette koster penger for både privatpersoner og forsikringsselskap, men hva koster det å byråkratisere dette arbeidet? Dersom det skjer en vannskade i mitt private hjem blir jo det en sak mellom meg og mitt forsikringsselskap.
Saksbehandlere i alle norske kommuner sitter allerede med arbeid til langt oppover skuldrene, hva med tiden som brukes til å fylle ut skjemaer, sende brev frem og tilbake, antall telefoner mellom kommune, eier og utbygger?
Jeg er temmelig sikker på at dette koster langt mer enn de vannskadene som oppstår på grunn av slett arbeid. Det neste er at det også skal komme en tredjepart ut i etterkant for å godkjenne arbeidet. Skal denne uavhengige? kontrolløren ha noen form for ansvar? Hva om han godkjennet et bad som ikke holder mål? Hvem har da skylda? Hvem skal betale for skadene? Eller blir det som med eiendomsmeglere eller takstmenn? Det neste blir vel da at vi skal ha en forsikring til, denne gangen på et nyoppusset bad - og da er jo ringen sluttet...

De Rødgrønne passer på oss og pålegger nye kostbare ordninger, noe som ikke bare går utover privatpersoner og utbyggere, men også en fra før presset kommune som har mer enn nok papirmøller fra før.
”Regjeringen sier de forstår at folk reagerer på den nye Plan- og bygningsloven, men mener den er til befolkningens beste. Snart kommer nye innskjerpinger.”
”Den nye ordningen er ikke så omfattende som folk kanskje tror - hvis alt er i orden vil jeg ikke tro at uavhengig kontroll på for eksempel en ny enebolig vil koste mer enn 5 000 kroner.” sier Sandbakken, statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet.
Kilde: http://e24.no/eiendom/innfoerer-enda-strengere-regler/20032699  

Dette skal altså være i tillegg til de kommunale søknadsgebyrene. Til det beste for befolkningen! Hva om det beste for alle er at vi kan stole på at en fagmann med fagbrev eller mesterbrev faktisk kan den jobben han/hun er sertifisert til å gjøre? Mitt inntrykk er at det er mange flinke fagfolk der ute og det er klart at vi forbrukere må være bevisste på hvem vi velger til å pusse opp det dyreste rommet i huset/leiligheten.


De som bruker svart arbeidskraft for å spare penger, kommer de til å velge denne løsningen som er til beste for oss alle? Jeg har mine tvil....

Bruker vi pengene i kommunen på rett måte?
I sak 11/11 behandlet vi kveldens viktigste sak: Forvaltningsrevisjonsprosjekt - Offentlige anskaffelser
Noen av sakene som ble tatt opp kjente vi i kommunestyret til fra før, fordi vi har vært nødt til å gi tilleggsbevillinger i etterkant. Revisjonen viser at kommunen har store utfordringer vedrørende systemer og dokumentasjon på innkjøp og prosjektstyring. Offetlige anskaffelser er underlagt lover og regler som må følges. Kommunen kan bli saksøkt, noe som kan gi store økonomiske konsekvenser. Rådmannen sier i sin vurdering at hun straks vil iverksette tiltak for å sikre rutinene for avtaler, innkjøp og prosjekterstyring.

Arbeiderpartiets forslag til vedtak fikk enstemmig oppslutning:
1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten om offentlige anskaffelser til orientering, og registrerer at den avdekker store avvik fra gjeldende lov- og regelverk. Kommunen følger opp lov- og regelverk for offentlige anskaffelser.
2. Rådmannen bes følge opp rapportens anbefalinger og legge fram en redegjørelse for
kommunestyret og kontrollutvalget innen utløpet av 2011 om hvordan Enebakk kommune følger opp lov- og regelverk for offentlige anskaffelser.
I dagens papirutgave av Enebakk avis blir denne saken slått opp på hele forsiden med bilde av rådmannen. Dessverre har nettsidene til Enebakk avis ikke lenger samme aktualitet, da de stort sett det siste året har valgt å legge inn en eller to saker i uka. Denne saken har ikke blitt prioritert som viktig nok til komme inn i de digitale medier. Enebakk avis