Kjære alle sammen! Store og små, gratulerer med dagen!
Hver 17. mai forstår jeg at jeg har en gammel dame inni meg, som tviholder på 17. mai tradisjonene. Fra første uka i mai elsker jeg plutselig korpsmusikk og får tårer i øynene når jeg hører ”Gammel jegermarsj” og ”Norge i rødt, hvitt og blått”. Det skjærer meg i hjertet når jeg i år har lovet at barna mine skal få ta av bunaden, så snart jeg går ned herifra. Når man snart skal opp i 3. klasse er det viktigere å være kul enn å tilfredstille mamman sin. Det er ikke denne tradisjonsmammaen noe glad for.
Som dere forstår; denne gamle dama er ikke god å være i hus med dagene før 17. mai. Nye sko skal gås inn, alt skal prøves og sjekkes til stor fortvilelse for alle. Mange 17. mai iskremer blir lovet bort i denne prosessen. At det er Eidsvollsmennene og Norges grunnlov vi feirer er nokså fjernt for denne dama.
Dette gav meg litt å tenke på og jeg spurte noen av elevene mine om 17. mai. Det som var viktig var: Fri, fest 16. mai, være sammen med venner. Da jeg spurte mine to gutter på 7 år som er elever her, forstod jeg at de har lærere som jobber bra med 17. mai historien. Han ene sa: ”at Grunnloven ble ferdig, at man skal spise mange is og at vi ikke var i krig med Sverige". Han andre svarte ”De lagde loven til Norge, at Sverige ikke fikk bestemme lenger og at Norge har bursdag”. Veldig dyktige lærere må jeg si.
For mange av oss forsvinner nok ofte historien om hvorfor vi feirer denne dagen oppi all handling, planlegging og stryking. Ikke det at innholdet i festen ikke er viktig, men vi er samlet her i dag for å minnes at Grunnloven ble underskrevet 17. mai på Eidsvoll i 1814 og vår selvstendighet fra Sverige i 1905. Loven var moderne for sin tid. Den ble bygget på humanismens tanker om frihet, likhet og brorskap. Derfor er det for oss i dag litt merkelig at man allerede i § 2 utelukket enkelte grupper fra Norge. Det stod blant annet:
"Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.”
Så med andre ord – tanken om likhet og brorskap gjaldt ikke for alle. En av grunnleggerne for vår feiring av dagen; Dikteren Henrik Wergeland kjempet hard imot denne paragrafen. Han skrev:
"Jeg tror vår grunnlov best på jord; dog ei, at best er hvert et ord. Således tror jeg for eksempel At hver bør velge fritt sitt tempel. Man friest bør være i tro;
ti bør forandres §2.”. Han kjempet i mange år for å endre denne diskriminerende paragraf 2.
I år har jeg vært med 10. klasse til Berlin og Praha. Der ble vi sterkt minnet på hva som kan skje når OSS og DEM tanken tar overhånd. I konsentrasjonsleieren Sachsenhausen ble vi fortalt hvilke grusomheter som ble gjennomført for at fangene skulle miste menneskeverdet. Fangevokterne så ingen enkeltmennesker, de så kun OSS og DEM. For dagens 15 åringer var dette sterk kost, og for de fleste var det ganske uvirkelig at slike ting kunne skje – og ikke minst at liknende regimer finnes også i dag.
Her i Kirkebygda står en bauta til minne over Petrus Oppegaard. Det å ha et krigsminnesmerke over 2. verdenskrig i nærheten minner oss på at friheten, brorskapen og likheten ikke er en selvfølge. Landet vårt var fratatt dette i 5 år og mange måtte ofre sitt liv i kampen. Vi må huske på de som på forskjellige måter kjempet, har skapt og var med å bidra til å bygge det landet vi har i dag. Frihet og demokratiet er ingen selvfølge, det må vi jobbe for hele tiden.
Leo Eitinger var en av de få norske jødene som overlevde konsentrasjonsleirenes grusomheter. Han har sagt: ”Vi må se enkeltmennesket. Fordi menneskeverdet er knyttet til enkeltmennesket.”
Vi skal fremdeles være oppmerksomme på hvor lett det er å stenge ute eller diskriminere. I dagens samfunnsdebatt bruker mange nettopp OSS og DEM for å skape avstand mellom grupper. Vi glemmer å se enkeltmennesket.
På samme måte ser vi i lokalsamfunn rundt i landet når kommunene blir bedt om å ta imot flyktninger. Mange ønsker ikke ta imot, ofte på grunn av økonomiske spørsmål, men også fordi vi ikke ser på denne gruppen med mennesker som enkeltindivider som hver for seg har opplevelser som gjør at de har rett til å få opphold i Norge. I løpet av året skal Enebakk igjen motta en gruppe flyktninger. La oss ta de imot som enkeltmennesker som kan tilføre verdier til vårt lokalsamfunn.
Slik gir det mening med de fine ordene som ligger bak Grunnloven: Frihet for enkeltmennesket, likhet og rettferdighet for alle og medmenneskeligheten i brorskapen.
I Enebakk er det mange som brenner for bygda si. Det er et stort engasjement og ikke minst dugnadsvilje og mange som deltar i frivilling arbeid. Dette er svært viktig for et fortsatt levende lokalmiljø.
Det er først og fremst barna vi ønsker å skape et godt miljø for. Det krever engasjement! 17. mai er en typisk dag hvor vi får en VI følelse. Vi er ulike, men VI har alle pyntet oss og vil skape en god ramme rundt dagen for oss selv og for barna. VI er et eksempel på en del av mangfoldet denne bygden har å by på. La oss ta vare på det. Bare slik kan vi få en bygd i utvikling.
Hvordan gikk det så med §2 i Grunnloven?
I 1842 var det flertall i Stortinget for å gi jøder adgang til riket. Men grunnlovsendringer krever 2/3 flertall, og det manglet 11 stemmer for at paragrafen kunne endres. Wergeland selv - satt på galleriet og gråt. Først i 1851 ble paragrafen endret, da hadde Wergeland vært død i 6 år. Slik lyder §2 i dag: ”Alle Indvaanere af Riget have fri Religonsøvelse.”.
Så Wergeland fikk omsider ønske oppfylt: ”At hver bør velge fritt sitt tempel. Man friest bør være i tro.”.
Jeg har spurt meg seg om det var rett å trekke slike OSS og DEM tanker inn i en tale på en gledens og feiringens dag. Men nettopp disse historiske hendelsene er viktige å huske. De som har gått før oss har sikret oss de friheter og muligheter vi i dag har som nasjon og som nordmenn. Vi har den friheten fordi noen før oss har kjempet for den. Det må vi aldri glemme.
Til slutt: Årets 17. mai komité har sørget for at alle tradisjonene er på plass. Takk til dere og alle andre som stiller opp slik at vi får en så fin ramme rundt feiringen vår. Takk til foreldrene som oppmunter sine barn til å spille i korps. Takk for det flotte arbeidet som blir gjort i leikarringen. Den gamle dama er super fornøyd og kan trekke seg tilbake frem til neste år. Da våkner hun igjen i starten av mai ved lyden av korpsene som er ute og øver på å gå i takt.
Igjen til alle Enebakkinger og tilreisende.
Som dere forstår; denne gamle dama er ikke god å være i hus med dagene før 17. mai. Nye sko skal gås inn, alt skal prøves og sjekkes til stor fortvilelse for alle. Mange 17. mai iskremer blir lovet bort i denne prosessen. At det er Eidsvollsmennene og Norges grunnlov vi feirer er nokså fjernt for denne dama.
Dette gav meg litt å tenke på og jeg spurte noen av elevene mine om 17. mai. Det som var viktig var: Fri, fest 16. mai, være sammen med venner. Da jeg spurte mine to gutter på 7 år som er elever her, forstod jeg at de har lærere som jobber bra med 17. mai historien. Han ene sa: ”at Grunnloven ble ferdig, at man skal spise mange is og at vi ikke var i krig med Sverige". Han andre svarte ”De lagde loven til Norge, at Sverige ikke fikk bestemme lenger og at Norge har bursdag”. Veldig dyktige lærere må jeg si.
For mange av oss forsvinner nok ofte historien om hvorfor vi feirer denne dagen oppi all handling, planlegging og stryking. Ikke det at innholdet i festen ikke er viktig, men vi er samlet her i dag for å minnes at Grunnloven ble underskrevet 17. mai på Eidsvoll i 1814 og vår selvstendighet fra Sverige i 1905. Loven var moderne for sin tid. Den ble bygget på humanismens tanker om frihet, likhet og brorskap. Derfor er det for oss i dag litt merkelig at man allerede i § 2 utelukket enkelte grupper fra Norge. Det stod blant annet:
"Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.”
Så med andre ord – tanken om likhet og brorskap gjaldt ikke for alle. En av grunnleggerne for vår feiring av dagen; Dikteren Henrik Wergeland kjempet hard imot denne paragrafen. Han skrev:
"Jeg tror vår grunnlov best på jord; dog ei, at best er hvert et ord. Således tror jeg for eksempel At hver bør velge fritt sitt tempel. Man friest bør være i tro;
ti bør forandres §2.”. Han kjempet i mange år for å endre denne diskriminerende paragraf 2.
I år har jeg vært med 10. klasse til Berlin og Praha. Der ble vi sterkt minnet på hva som kan skje når OSS og DEM tanken tar overhånd. I konsentrasjonsleieren Sachsenhausen ble vi fortalt hvilke grusomheter som ble gjennomført for at fangene skulle miste menneskeverdet. Fangevokterne så ingen enkeltmennesker, de så kun OSS og DEM. For dagens 15 åringer var dette sterk kost, og for de fleste var det ganske uvirkelig at slike ting kunne skje – og ikke minst at liknende regimer finnes også i dag.
Her i Kirkebygda står en bauta til minne over Petrus Oppegaard. Det å ha et krigsminnesmerke over 2. verdenskrig i nærheten minner oss på at friheten, brorskapen og likheten ikke er en selvfølge. Landet vårt var fratatt dette i 5 år og mange måtte ofre sitt liv i kampen. Vi må huske på de som på forskjellige måter kjempet, har skapt og var med å bidra til å bygge det landet vi har i dag. Frihet og demokratiet er ingen selvfølge, det må vi jobbe for hele tiden.
Leo Eitinger var en av de få norske jødene som overlevde konsentrasjonsleirenes grusomheter. Han har sagt: ”Vi må se enkeltmennesket. Fordi menneskeverdet er knyttet til enkeltmennesket.”
Vi skal fremdeles være oppmerksomme på hvor lett det er å stenge ute eller diskriminere. I dagens samfunnsdebatt bruker mange nettopp OSS og DEM for å skape avstand mellom grupper. Vi glemmer å se enkeltmennesket.
På samme måte ser vi i lokalsamfunn rundt i landet når kommunene blir bedt om å ta imot flyktninger. Mange ønsker ikke ta imot, ofte på grunn av økonomiske spørsmål, men også fordi vi ikke ser på denne gruppen med mennesker som enkeltindivider som hver for seg har opplevelser som gjør at de har rett til å få opphold i Norge. I løpet av året skal Enebakk igjen motta en gruppe flyktninger. La oss ta de imot som enkeltmennesker som kan tilføre verdier til vårt lokalsamfunn.
Slik gir det mening med de fine ordene som ligger bak Grunnloven: Frihet for enkeltmennesket, likhet og rettferdighet for alle og medmenneskeligheten i brorskapen.
I Enebakk er det mange som brenner for bygda si. Det er et stort engasjement og ikke minst dugnadsvilje og mange som deltar i frivilling arbeid. Dette er svært viktig for et fortsatt levende lokalmiljø.
Det er først og fremst barna vi ønsker å skape et godt miljø for. Det krever engasjement! 17. mai er en typisk dag hvor vi får en VI følelse. Vi er ulike, men VI har alle pyntet oss og vil skape en god ramme rundt dagen for oss selv og for barna. VI er et eksempel på en del av mangfoldet denne bygden har å by på. La oss ta vare på det. Bare slik kan vi få en bygd i utvikling.
Hvordan gikk det så med §2 i Grunnloven?
I 1842 var det flertall i Stortinget for å gi jøder adgang til riket. Men grunnlovsendringer krever 2/3 flertall, og det manglet 11 stemmer for at paragrafen kunne endres. Wergeland selv - satt på galleriet og gråt. Først i 1851 ble paragrafen endret, da hadde Wergeland vært død i 6 år. Slik lyder §2 i dag: ”Alle Indvaanere af Riget have fri Religonsøvelse.”.
Så Wergeland fikk omsider ønske oppfylt: ”At hver bør velge fritt sitt tempel. Man friest bør være i tro.”.
Jeg har spurt meg seg om det var rett å trekke slike OSS og DEM tanker inn i en tale på en gledens og feiringens dag. Men nettopp disse historiske hendelsene er viktige å huske. De som har gått før oss har sikret oss de friheter og muligheter vi i dag har som nasjon og som nordmenn. Vi har den friheten fordi noen før oss har kjempet for den. Det må vi aldri glemme.
Til slutt: Årets 17. mai komité har sørget for at alle tradisjonene er på plass. Takk til dere og alle andre som stiller opp slik at vi får en så fin ramme rundt feiringen vår. Takk til foreldrene som oppmunter sine barn til å spille i korps. Takk for det flotte arbeidet som blir gjort i leikarringen. Den gamle dama er super fornøyd og kan trekke seg tilbake frem til neste år. Da våkner hun igjen i starten av mai ved lyden av korpsene som er ute og øver på å gå i takt.
Igjen til alle Enebakkinger og tilreisende.
Gratulerer med dagen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar