Kjære alle sammen – store og små, gratulerer med dagen!
Som kirkebygdabeboer er jeg svært glad for anledningen jeg har fått med å kunne komme med dagens hilsning. Det har vært fantastisk å se årets 17. mai tog med unger, voksne og musikkorps på en runde her i den lille bygda vår. Glade barn og voksne med finstas og det norskeflagg viser oss at 17. mai tradisjonen i Norge fremdels blir godt tatt vare på. Nettopp det at vi har barnetog gjør den norske feiringen av nasjonaldagen til noe helt spesielt. Der andre land velger å vise frem militærparader med tanks og våpen, viser vi frem det fineste vi har – ungene! De marsjerer ikke i stram takt, men de hopper, går og løper med flagg og tute – mens de synger om hvor vakkert landet vårt er, om selvstendighet og om en grunnlov som ble stiftet på Eidsvoll i 1814.
Dikteren Henrik Wergeland gis æren ved å ha innstifta dagen, og han la grunnlaget for at vi skulle feire 17. mai. Mens Bjørnstjerne Bjørnson la til rette for det første barnetoget i 1870. Så i snart 140 år har vi tatt vare på denne fine tradisjonen – med barnetog.
Tradisjoner er noe som er likt hele tiden, men jeg har tenkt litt igjennom det – og kommet til at dagen allikevel har noen endringer. Selv om alle 17. maier stort sett er like – har vi en slags inndeling av 17. mai etter hvilken alder vi er i.
De første årene handler det først og fremst om at mor, far, besteforeldre eller andre foresatte fyller små stivpyntede barn med iskrem, pølse og brus – for slik skal det jo være på 17. mai - ubegrenset av alt.
Når det er innprentet de første 5-6 leveårene, begynner det å gå det av seg selv. I denne alderen vil de ha penger og stå i kø på egenhånd. Det er nå de lærer at 50 kroner ikke holder både til brus, is og pølse. De må velge eller få pengepåfyll av stolte foreldre som ser poden klemme og snike seg frem i køen av andre ivrige iskjøpere. Hvis de ikke har rotet bort pengene innen de har kommet frem da….
Det er i denne perioden fra 1.-4. klasse at fiskedam, sekkeløp og pilspill er på sitt kuleste – ivrige pappaer går i barndommen og dytter barna i front – slik at han selv får deltatt og vist naboen at han ikke har mista teken.
Utover på mellomtrinnet kan foreldrene kan roe litt ned. De kan rekke å spise en is eller to uten at man skal tørke is, tårer eller ketchup - som har rent nedover det som for få timer siden var en nydelig og renvasket spent unge - som nettopp har lært seg at flagget skal være opp og ikke brukes som fektestang eller skarpes i bakken. Nå er det kule klær som gjelder. Stive pensko og slips kan være en utfordring i mange hjem en tidlig 17. mai morgen. Sangene i 17. mai toget handler nå mer om hvilken klasse som har best klassesang og ikke så mye hipp hipp hurra.
Så kommer vi til ungdomsskolen – hvor blir barna av da? De voksne har gitt opp stresset med vannkjemmet hår, men har grav dypt i lommeboka for at 13-åringen får de rette klærne. Kravet om størrelsen på 17. mai penger skyter i været og resten av dagen er unga borte som dugg for solen – enten de spiller i musikkorpset eller henger med venner. Dette er i grunn en ganske stille periode for 17. mai foreldre. Nå har de tid til å planlegge sin egen feiring med venner og familie.
På slutten av ungdomsskolen og de to første årene på vgs blir det litt mer stress igjen. Ikke bare at barna er borte hele dagen, men nå er de ofte borte hele kvelden også. Da er det greit med kjøreklare foreldre som kan plukke opp sine håpefulle hvor enn de har havnet i løpet av dagen.
Russetiden er den ultimate 17. mai testen – de fleste foreldre drømmer seg tilbake til skolefeiring med is, brus og pølser sammen med søte små barn – mens 13 års skolegang feires på måter jeg ikke skal gå inn på her.
Siden vokser man til og 17. mai feiringen går inn i en dvale frem til venner, familie eller enn selv får små barn. Med dette er sirkelen sluttet – neste generasjon er vi i gang igjen med det samme. Da er det vi foreldre som har blitt besteforeldre og som skal sørge for at små barn i vogna skal få fylt magene sine med mest mulig av den faste menyen.
Slik skal det være med tradisjoner. Det bringer meg videre til de som ikke har fått inn denne tradisjonen via foreldre og besteforeldre.
De siste 40 årene har Norge er blitt et endelig mål for mange innvandrere og flyktninger – også her i Enebakk har noen valgt å slå seg ned, enten alene eller sammen med sin familie. Det er ikke alltid lett for noen med utenlandsk opprinnelse å få muligheten til å integrere seg i det norske samfunn, og på bygda er det kanskje vanskeligere enn i byene. Da kan nettopp dager som 17. mai være med på å inkludere nye innbyggere som har kommet fra andre land eller innbyggere fra andre kanter av Norge. Det er jo tross alt den eneste dagen i året at Kirkebygda er full av folk – utenom loppemarkedet til Emaus og på bygdedagene da. Her i Enebakk skal det være plass til alle, uavhengig av kultur, religion eller politisk syn
I dag feirer vi at Norge fikk sin egen grunnlov i 1814. På Eidsvoll satt 112 menn – ingen kvinner. De så mot uavhengighetserklæringen i USA og mot Frankrike som hadde brukt ordene: frihet, likhet og brorskap som underlag for sin revolusjon. Vi fikk en tredelt maktfordeling, med Storting, regjering og domstol, men også menneskerettigheter fikk sin plass i loven. Det sies at vi fikk vårt demokrati ved innstiftelsen av Norges grunnlov, men de eneste som hadde anledning til å stemme var embetsmenn, byborgerskap og bønder. Dette dreide seg om ca. 10% av befolkningen på slutten av 1800-tallet. Kvinnene fikk stemmerett først i 1913 – så jeg vil vel si at det var først fra da vi kunne kalle Norge et demokrati.
Henrik Wergeland var ikke bare far til 17. mai. Han kjempet mot all urett, han var for religionsfrihet og arbeidet ivrig mot loven som forbød ”tilgang til riket" for jøder og jesuitter - i 1851 -6 år etter hans død ble loven endret. Når vi 17. mai feirer Norges grunnlov, feirer vi en lov som bygger på tanker om frihet og folkestyre. Grunnloven legger grunnlaget for Norge som et fritt og selvstendig land hvor alle vi som bor her nyter stor grad av frihet.
At vi fikk en ”god grunnlov” var med på å utvikle landet til en velferdsstat, men også det at Norge har en lang tradisjon med et svakt stendersamfunn. Selv i 1814 var det mindre forskjell mellom fattig og rik her på berget enn i de fleste andre land i verden. Nå i 2009 er vi det landet i verden som har minst forskjell på fattig og rik eller mellom kvinne og mann. Det betyr ikke at alle i landet har det sosialt godt eller at det ikke finnes forskjeller som bør utviskes. Vi må tørre å utvikle oss videre i et stadig raskere skiftende samfunn, men vi skal samtidig ta vare på mange av Norges gode og flotte tradisjoner.
I dag da 17. mai toget gikk forbi på Ignagaard var det mange eldre som fulgte spent med. Mange av de som bor der setter nok ekstra stor pris på feiringen av vår grunnlov og frihet. Enkelte av dem har selv kjent på kroppen hvordan det var å ikke ha lov til å markere eller feire vår nasjonaldag i tiden 1940-1945.
Tidligere i dag hadde jeg den ære å få legge ned en minnekrans fra kommunen ved bautaen til Petrus Oppegaard. Det å minnes de som kjempet og falt under krigen – blir kanskje viktigere enn noen gang. Det blir færre igjen av de med førstehåndskunnskap om hvordan det var å leve under okkupasjon og mangel på frihet. Ved å markere de som kjempet for at Norge atter skulle bli et fritt land – minnes vi på at det ikke er noen selvfølge at vi lever i fred og frihet.
I Nordahl Griegs diktsamling, ”Friheten” fra 1943 finnes et dikt som heter: ”17. mai 1940”
”I dag står flaggstangen naken
Blant Eidsvolds grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
Vet vi hva frihet er.
Det stiger en sang over landet
Seirende i sitt sprog,
Skjønt hvisket med lukkede leber
Under de fremmedes åk."
Til slutt vil jeg takke årets 17. mai komité for oppdraget og for meget godt gjennomført arrangement her i dag. Å holde Norges 17. mai tradisjoner ved like kreves mengder av frivillig innsats og positive voksne og barn – Takk til alle sammen som har vært med på å fullføre tradisjonen med musikk, sanger, mager fulle av is og pølse og ikke minst et flott 17. mai tog med glade barn og voksne og Norges flagg stort sett høyt i været.
Som kirkebygdabeboer er jeg svært glad for anledningen jeg har fått med å kunne komme med dagens hilsning. Det har vært fantastisk å se årets 17. mai tog med unger, voksne og musikkorps på en runde her i den lille bygda vår. Glade barn og voksne med finstas og det norskeflagg viser oss at 17. mai tradisjonen i Norge fremdels blir godt tatt vare på. Nettopp det at vi har barnetog gjør den norske feiringen av nasjonaldagen til noe helt spesielt. Der andre land velger å vise frem militærparader med tanks og våpen, viser vi frem det fineste vi har – ungene! De marsjerer ikke i stram takt, men de hopper, går og løper med flagg og tute – mens de synger om hvor vakkert landet vårt er, om selvstendighet og om en grunnlov som ble stiftet på Eidsvoll i 1814.
Dikteren Henrik Wergeland gis æren ved å ha innstifta dagen, og han la grunnlaget for at vi skulle feire 17. mai. Mens Bjørnstjerne Bjørnson la til rette for det første barnetoget i 1870. Så i snart 140 år har vi tatt vare på denne fine tradisjonen – med barnetog.
Tradisjoner er noe som er likt hele tiden, men jeg har tenkt litt igjennom det – og kommet til at dagen allikevel har noen endringer. Selv om alle 17. maier stort sett er like – har vi en slags inndeling av 17. mai etter hvilken alder vi er i.
De første årene handler det først og fremst om at mor, far, besteforeldre eller andre foresatte fyller små stivpyntede barn med iskrem, pølse og brus – for slik skal det jo være på 17. mai - ubegrenset av alt.
Når det er innprentet de første 5-6 leveårene, begynner det å gå det av seg selv. I denne alderen vil de ha penger og stå i kø på egenhånd. Det er nå de lærer at 50 kroner ikke holder både til brus, is og pølse. De må velge eller få pengepåfyll av stolte foreldre som ser poden klemme og snike seg frem i køen av andre ivrige iskjøpere. Hvis de ikke har rotet bort pengene innen de har kommet frem da….
Det er i denne perioden fra 1.-4. klasse at fiskedam, sekkeløp og pilspill er på sitt kuleste – ivrige pappaer går i barndommen og dytter barna i front – slik at han selv får deltatt og vist naboen at han ikke har mista teken.
Utover på mellomtrinnet kan foreldrene kan roe litt ned. De kan rekke å spise en is eller to uten at man skal tørke is, tårer eller ketchup - som har rent nedover det som for få timer siden var en nydelig og renvasket spent unge - som nettopp har lært seg at flagget skal være opp og ikke brukes som fektestang eller skarpes i bakken. Nå er det kule klær som gjelder. Stive pensko og slips kan være en utfordring i mange hjem en tidlig 17. mai morgen. Sangene i 17. mai toget handler nå mer om hvilken klasse som har best klassesang og ikke så mye hipp hipp hurra.
Så kommer vi til ungdomsskolen – hvor blir barna av da? De voksne har gitt opp stresset med vannkjemmet hår, men har grav dypt i lommeboka for at 13-åringen får de rette klærne. Kravet om størrelsen på 17. mai penger skyter i været og resten av dagen er unga borte som dugg for solen – enten de spiller i musikkorpset eller henger med venner. Dette er i grunn en ganske stille periode for 17. mai foreldre. Nå har de tid til å planlegge sin egen feiring med venner og familie.
På slutten av ungdomsskolen og de to første årene på vgs blir det litt mer stress igjen. Ikke bare at barna er borte hele dagen, men nå er de ofte borte hele kvelden også. Da er det greit med kjøreklare foreldre som kan plukke opp sine håpefulle hvor enn de har havnet i løpet av dagen.
Russetiden er den ultimate 17. mai testen – de fleste foreldre drømmer seg tilbake til skolefeiring med is, brus og pølser sammen med søte små barn – mens 13 års skolegang feires på måter jeg ikke skal gå inn på her.
Siden vokser man til og 17. mai feiringen går inn i en dvale frem til venner, familie eller enn selv får små barn. Med dette er sirkelen sluttet – neste generasjon er vi i gang igjen med det samme. Da er det vi foreldre som har blitt besteforeldre og som skal sørge for at små barn i vogna skal få fylt magene sine med mest mulig av den faste menyen.
Slik skal det være med tradisjoner. Det bringer meg videre til de som ikke har fått inn denne tradisjonen via foreldre og besteforeldre.
De siste 40 årene har Norge er blitt et endelig mål for mange innvandrere og flyktninger – også her i Enebakk har noen valgt å slå seg ned, enten alene eller sammen med sin familie. Det er ikke alltid lett for noen med utenlandsk opprinnelse å få muligheten til å integrere seg i det norske samfunn, og på bygda er det kanskje vanskeligere enn i byene. Da kan nettopp dager som 17. mai være med på å inkludere nye innbyggere som har kommet fra andre land eller innbyggere fra andre kanter av Norge. Det er jo tross alt den eneste dagen i året at Kirkebygda er full av folk – utenom loppemarkedet til Emaus og på bygdedagene da. Her i Enebakk skal det være plass til alle, uavhengig av kultur, religion eller politisk syn
I dag feirer vi at Norge fikk sin egen grunnlov i 1814. På Eidsvoll satt 112 menn – ingen kvinner. De så mot uavhengighetserklæringen i USA og mot Frankrike som hadde brukt ordene: frihet, likhet og brorskap som underlag for sin revolusjon. Vi fikk en tredelt maktfordeling, med Storting, regjering og domstol, men også menneskerettigheter fikk sin plass i loven. Det sies at vi fikk vårt demokrati ved innstiftelsen av Norges grunnlov, men de eneste som hadde anledning til å stemme var embetsmenn, byborgerskap og bønder. Dette dreide seg om ca. 10% av befolkningen på slutten av 1800-tallet. Kvinnene fikk stemmerett først i 1913 – så jeg vil vel si at det var først fra da vi kunne kalle Norge et demokrati.
Henrik Wergeland var ikke bare far til 17. mai. Han kjempet mot all urett, han var for religionsfrihet og arbeidet ivrig mot loven som forbød ”tilgang til riket" for jøder og jesuitter - i 1851 -6 år etter hans død ble loven endret. Når vi 17. mai feirer Norges grunnlov, feirer vi en lov som bygger på tanker om frihet og folkestyre. Grunnloven legger grunnlaget for Norge som et fritt og selvstendig land hvor alle vi som bor her nyter stor grad av frihet.
At vi fikk en ”god grunnlov” var med på å utvikle landet til en velferdsstat, men også det at Norge har en lang tradisjon med et svakt stendersamfunn. Selv i 1814 var det mindre forskjell mellom fattig og rik her på berget enn i de fleste andre land i verden. Nå i 2009 er vi det landet i verden som har minst forskjell på fattig og rik eller mellom kvinne og mann. Det betyr ikke at alle i landet har det sosialt godt eller at det ikke finnes forskjeller som bør utviskes. Vi må tørre å utvikle oss videre i et stadig raskere skiftende samfunn, men vi skal samtidig ta vare på mange av Norges gode og flotte tradisjoner.
I dag da 17. mai toget gikk forbi på Ignagaard var det mange eldre som fulgte spent med. Mange av de som bor der setter nok ekstra stor pris på feiringen av vår grunnlov og frihet. Enkelte av dem har selv kjent på kroppen hvordan det var å ikke ha lov til å markere eller feire vår nasjonaldag i tiden 1940-1945.
Tidligere i dag hadde jeg den ære å få legge ned en minnekrans fra kommunen ved bautaen til Petrus Oppegaard. Det å minnes de som kjempet og falt under krigen – blir kanskje viktigere enn noen gang. Det blir færre igjen av de med førstehåndskunnskap om hvordan det var å leve under okkupasjon og mangel på frihet. Ved å markere de som kjempet for at Norge atter skulle bli et fritt land – minnes vi på at det ikke er noen selvfølge at vi lever i fred og frihet.
I Nordahl Griegs diktsamling, ”Friheten” fra 1943 finnes et dikt som heter: ”17. mai 1940”
”I dag står flaggstangen naken
Blant Eidsvolds grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
Vet vi hva frihet er.
Det stiger en sang over landet
Seirende i sitt sprog,
Skjønt hvisket med lukkede leber
Under de fremmedes åk."
Til slutt vil jeg takke årets 17. mai komité for oppdraget og for meget godt gjennomført arrangement her i dag. Å holde Norges 17. mai tradisjoner ved like kreves mengder av frivillig innsats og positive voksne og barn – Takk til alle sammen som har vært med på å fullføre tradisjonen med musikk, sanger, mager fulle av is og pølse og ikke minst et flott 17. mai tog med glade barn og voksne og Norges flagg stort sett høyt i været.
Takk for oppmerksomheten, og fortsatt lykke til med feiringen av dagen!
