Familien Olsen og Earth Hour 2012

Som tidligere leder av utvalg for klima- og energiutvalget, var jeg stolt og fornøyd med at vi fikk Enebakk kommune til å støtte lyseslukke-aksjonen til WWF. Hvert år har kommunen frontet tiltaket, ved å slukke lysene på kommunale bygg. Undertegnede har gjentatte ganger vært i Enebakk Avis for å oppfordre innbyggerne om å slukke lysene en time denne kvelden, så også i år. Vi gleder oss til denne timen, barna planlegger hva vi skal gjøre og mor sørger for nok stearinlys. Men hva skjer?  

Atter en gang har familien Olsen gått på en smell med Earth Hour.
I fjor var guttene i kjelleren for å finne frem landslagsdrakter og flagg til fotballkampen som gikk midt i slukkingen - de forlot det som hadde vært en mørk kjeller med alle lys på. Flaut da mor oppdaget dette etter at timen var over.
MEN i år skulle vi passe godt på - ingen lys skulle være på.
Å endelig samle familien til en hel fridag, førte til at mor pisket mann og barn rundt for å få orden på hus og hage. Huset skulle vaskes fra topp til bunn og det dukket stadig opp nye prosjekter som skulle fikses før vi kunne ta kvelden med kortspill og stearinlys. Vintertøy ut og sommertøy inn osv. En fornøyd mor holdt familien i sving, mens maten stod i ovnen. Plutselig kommer sjefen i huset og spør om det var 21.30 lysene skulle av.... vel, mors iver etter rent og ryddig hus hadde vart i 12 timer - og hele Earth Hour var glemt. For å bøte på dette, ble alle lys slukket i full fart og timen ble gjennomført en time for sent.
Hyggelig ble det uansett, ungene ville heller spille flasketuten peker på enn å spille kort. Mor tapte flere runder og måtte bl.a. hinke mellom kjøkken og stue i mørket.
Nå er lysene og TV skrudd på, men jeg må si at en slik time får meg til å reflektere over hvor ofte vi velger å samle familien foran TV'n. De timene kunne nok med stort hell blitt brukt på andre hyggeligere tiltak sammen med ungene. Lurer på om jeg skal innføre noen TV frie lørdager fremover?

Dag 2. og 3. Kommunedagene og KS Landsting 2012

Dette er korte stikkord fra innleggene. Derfor er det hoppende og lite helhetlig. Allikevel mener jeg at det er tanker her som er viktige å få frem for flere enn de som deltok på konferansen.

I går var det en hyggelig kveld på Rockefeller og i dag er jeg klar for en spennende dag 2 på kommunedagen til KS.

Tidligere biskop Gunnar Stålset innledet dagen - denne mannen savner jeg i mediene. Han gir oss alltid noe å tenke på og er treffende i sine betraktninger.
Litt om hva han snakket om: Å være medmenneske er det alt handler om. Stillingsannonser er det viktigste jeg leser i avisen sier Stålset. Der ser man hva vi trenger i samfunnet og arbeidsliveet. Medmenneskelige annonser er det mer av nå enn tidligere. Store bedrifter viser vei. Arbeidsgiver har et stort ansvar.
Levinas; ansikt til ansikt er nærhetsetikkens grunntanke. Å møte hverandre som objekt eller subjekt. Det eller du?
Vårt ansvar at vi husker at alt handler om mennesker. Alle trenger å bli sett og anerkjent. Vi må ikke bli for redde for å gjøre feil, da blir vi handlingslammet.
Å bygge broer må til. Politisk engasjement har fått ny klang. Unge ønsker å bry seg, i større grad. Menneskesyn og samfunnssyn f.eks. Albert Schweitzer; Gi ikke opp, all kraft mot godhet for alle.
Dagen skal videre handle om:
Hvordan ser det ut i kommunenorge i 2037?
Vi skal ikke beskrive det vi mener eller tror. Men blåse opp signaler fra i dag. Til debatt: Hvordan forme framtidas velferdskommune? Vi tenker ofte at mer kvalitet = flere mennesker. Det betyr at 2 av 5 jenter skal velge omsorgsyrker i fremtiden (gutta henger fremdeles etter). Glem det, vi må gjøre noe helt annet.

Ikke hoppe som Wirkola, men å hoppe lenger enn Wirkola er vanlig å tenke. Nei, vi må gjøre som Boklöv - han gjorde noe helt annet (han kopierte ikke). Om vi hopper som Wirkola gir det en vanvittig økning i omsorgssektoren.

Hva er kreativitet? Hest - Motor - Ford Hva ser vi? Er det riktig bruk av resurser med mating av personell i uniform? Diagnose: Skandale sier vi. Mer penger, mer plasser og mer personell. Hvordan kan vi tenke nytt om omsorg?

Kåre Hagen - Røde Kors: Den beste medisin for et menneske er et annet menneske. I dag brukes medisiner.
Hva med aktivitetsdossetten?
Spør de ansatte i helsesektoren; Hva kan dere? Ikke profesjon, men tidligere yrker, interesser, bekjente, sang, dyr, snekker?
Hvordan kan vi aktivisere den sosiale kapitalen i det lokale. Pårørende har ofte vilje, men kommunen bruker det ikke. Frivilligheten må slippe til.

Et sykehjem er en bygning, men tenk på banken, posten, osv. I dag er det en tjeneste som er helt annerledes. Savner vi bankkøen? Er vi glade for post i butikk som holder åpent til kl. 21.00? Samme kan tenkes om sykehjem?
Uføre:
NAV gir kommunen en rolle, kommunene er ikke flinke nok til å uttnytte denne rollen. Restarbeidsevne kan brukes til tjenester. Transport av de som f.eks. vil se lamming om våren. Hva vil innvandrerkvinner fra Somalia? Lære norsk og bli helsefagarbeidere.
Forebygging:
Sosialt entreprenørskap må utvikles for å møte fremtiden. Vi har kontroller for alt, men det er hjemmeulykker som er størst. Der er det ingen kontroll. Fall, faller på Stein.... Nye gulv som tåler fall ( egg 60 cm) er under utvikling.

Utvikling av kommunen og tilrekking av arbeidskraft:
Treffer omdømmebyggingen? Bilder av kommunen på nettsider og lokalreklame - sjekk din kommune. Det som er viktig for nye innbyggere er skoler, sosialt samspill, fritid, barnehager og servicetilbud når de trenger det.
Hva fronter kommunen? Kommunen mener ofte at gårder, kuer, sauer osv. er viktig. Internasjonale mennesker, velger ikke Norge på grunn av sauer. Ikke norske innbyggere heller.

Hva trenger vi? Helsefagarbeiderfag for nye innvandrere. Praksisplasser og lærlingeplasser i egen kommune. Doktorgradsarbeid i kommunen.
Medarbeidere må få blomstre. La medarbeidere utnytte sine ekstrakunnskaper. Uføre kan hjelpe til med å bære ved. Motforestillinger og juridiske forhold stopper initiativ.
Er rådmann og ledere i kommunen gode nok til å tenke innovasjon? Eks.: Stokkøya, har bygget moderne boliger, fått fransk baker osv.

Dag 3 KS Landsting - I dag skal det velges ny leder i KS
Starten på dagen ble innledet av Statsminister Jens Stoltenberg
Han snakket om at det er en evig avveiing mellom sentralmakt og lokalmalt. Det er enkelt og komplisert. Kommunene sørger for å levere betillingene. F.eks. full barnehagedekkning.
Vi har mange nye arbeidstakere i pleie og omsorg. Tall fra Pisa - det går fremover. Det betyr at skoleeierne gjør jobben sin. Sysselsettningen øker, et har gått godt i landet siden 2005. Nå kuttes det i offentlige tjenester, lånegjelda har gått oppover. Det kalles krise i Norge når alt går oppover. Noen viser til Sverige. Offentlig Sysselsettningen går ned i Sverige. Norge har høyere vekst og vesentlig lavere arbeidsløshet. Skolestrukturen må endres i Norge, det er nødvendig.
Stoltenberg var også opptatt av beredskap. Vestlandet, stormene i høst og vinter. Kommunepolitikere gjorde en kjempejobb i krisen. Klare svakheter i beredskapen. Avhengige av mobil og strøm, derfor sårbare når nettet faller ut. Reserveløsninger må på plass. 2011 minnet oss på svakhetene. Kommunen har ansvar for beredskapen. Vi må sørge for å ha planer, satellitt-telefoner, nødaggregater osv. Sjekk ut om alt er på plass.

Jeg må vel si at Statsministeren og oss på borgelig side har et litt ulikt syn på en del av disse punktene.

Valg av ny leder i KS
Valgkomiteen har gjort en kjempejobb. Det er gledelig å få være med på at Gunn-Marit Helgesen (H) enstemmig valgt til ny leder i KS. En fantastisk avsluttning på tre dager i regi av KS. KS står foran mange og viktige oppgaver. Viktige uttalelser ble vedtatt. "Kommunegrensene kan endrast med gode lokale prosessar", "Fornya kraft til lokal regional utvikling", "velferdsutviklinger for framtiden" og "Kommunen som attraktiv arbeidsgiver og rekruttering av fremtidens arbeidstakere". Vil du lese mer?  Hjemmeside KS

KS Landsting 2012 - Enebakkordfører på Oslotur

Landstinget er KS’ øverste myndighet. Det avholdes hvert fjerde år, etter lokalvalgene. Her møter representanter fra KS sine medlemmer.KS forhandler på vegne av kommunene i lønnsoppgjør, stiller en felles front inn mot Storting og regjering. KS er politisk styrt, men upolitiske i sitt arbeid.
Søndag 12. og mandag 13. februar skulle jeg til Oslo for å delta på kommunedagene. I siste liten ble jeg også innkalt som vara til KS Landsting. Det betydde at konferansen varte til tirsdag for min del.
Landstiget skal i år: Velge ny leder og ledelse. Halvard Skar (Ap) skal gå av, han har sittet i 20 år. Tinget velger leder hvert 4. år, og i år er det derfor ekstra spennende å få være med. Det er tett mellom blokkene på borgerlig og sosialistisk side. Vi på borgeligside har store forhåpninger til å få en dyktig leder fra Høyre.
Kort om innholdet på dag 1:
Konferansen er på Plaza. Forfatteren Edvard Hoem innledet Tinget med en tekst om Formannskapslovene, de er 175 år i år, og har vært den viktigste loven for lokaldemokratiet vårt. Kulturelt innslag med dyktige kulturskoleelever. Så ønsket byrådsleder i Oslo Stian Berger Røsland (H) velkommen til Oslo. Innlegget hans var spekket med litt humor og en kort historikk over Osloby. Selv om han er i pappapermisjon, mente han selv at de som kjenner ham godt visste at han alltid er glad for å få en unnskyldning til å ta på seg dressen.

Så var det kommunalministerens tur. Liv Signe Navarsete (Sp) snakket om viktigheten av at alle skal ha mulighet til å velge selv hvordan tjenestene man trenger utføres. Kremt - ja, det er jo god Høyrepolitikk! Så da er det vel på tide med et skifte i 2013 som gjør det mulig å gjennomføre.
Avtroppende KS-leder Halfdan Skar holder et innlegg til Tinget: Demokrati og lokaltselvstyre er hovedtema. Kommunalt selvstyre stod sterkt for 175 år siden. Tankekors at det ikke er tatt inn i Grunnloven. Vi må ha et sterkere lokaldemokrati, ikke et svakere. Alle partier har programfestet dette, men i virkeligheten holder det ikke. Praktisk politikk viser at staten tar mer og mer styringen over kommunene. 2008 ingen miljø og klimaplaner, i dag har vi over 400 kommuner med slike planer. Det er kommunene som får ting til å skje. Utdanningssektoren bygges opp av mange dyktige folk ute i kommunene. Samhandling skjer overalt i kommunenorge. Kommunene må finne sammen for å møte nye krav.

Finansieringsmodellene må ses på, der jobber KS aktivt inn mot Stortinget. Helsesektoren har utfordringer med økende antall eldre og minkende antall hender. Da må vi møte dette også med ny teknologi. Trygghetsalarm har vi hatt lenge, men det finnes mange nye og spennende prosjekter som kan hjelpe de som trenger det til å ha trygghet i hverdagen.

Lederkandidat til KS - Gunn Marit Helgesen (H) taler om frustrasjon fra kommunenes side, over overprøving, undergraving, kontroll og tilsyn. Påleggene er så mange at kreativiteten og lokalutviklingen kommer i bakleksa. Stat og kommune skal samarbeide, men komunene må få være likeverdige. Dialog ved innføring av nye statlige pålegg og reformer. Andre bremser for kommunene er fylkesmannen, statensvegvesen og departementene. De overstyrer i stor grad mange av de lokalevedtakene. Dette undergraver det lokaleselvstyret og gjør at innbyggerne våre mister troen på at det er forskjell på partiene se skal stemme på.

De andre debattantene snakker om demokrati og lokaltselvstyre, Ap snakker om flom, stormer og klimaendringer - viktig tema, men betyr det at de ikke vil snakke om statens "klo" over kommunene. Høyres Jonni Helge Solsvik roser Mats Sandemann, samt snakker om at KS må være kompetente til å møte fremtiden. KS skal ikke være partipolitisk, selv om det er politikere som sitter der. KS må ha hovedfokus at kommunen skal ha makt i eget hus.

Dette var kort om dag 1.

Hvordan skal Enebakk møte fremtiden?

Den siste uken har jeg deltatt i mange møter, utvalg og råd. Torsdag 9. Februar var ordfører i Ås, Johan Alnes og jeg i samarbeidsutvalgsmøte på UMB (Universitetet, som er tidligere landbrukshøgskolen i Ås). Der deltok rektorer, direktører og lederne av studentforeningene. Målet med vår deltakelse, er at Universitetet og Follokommunene i større grad kan samarbeide om utveksling av studenter, få med næringslivet og sammen møte den fremtiden vi går mot. Det er gledelig at vi i Follo har et universitet, og jeg ser mange positive synergieffekter med et tettere samarbeid. Vi i Enebakk kan ha god nytte av dette samarbeidet.

På kvelden var det Follomøtet på Rosenholm (IBM-bygget). Formannskapene fra alle Follokommunene deltok på en konferanse med ulike foredrag om: "Hvordan skape næringsvekst", Samhandlingsreformens første måned, Arealplanlegging og Follonæringskonferansen den 19. april - les om den her: Follo næringskonferanse 2012

Follorådet består av alle ordførerne i Follo, sammen med rådmennene samles vi en gang hver mnd. Sakslisten settes opp av AU (arbeidsutvalg). AU består av leder i Follorådet, ordfører i Ås - Johan Alnes, nestleder som er undertegnede, samt rådmennene fra begge kommunene. Aktuelle saker vi arbeider med er samhandlingsreformen, næringsutvikling, samferdsel, Universitet i Ås, arealutvikling og andre områder innenfor interkommunalt samarbeid.
Hjemmeside: Follorådet
Det var et vellykket arrangement både i innhold og sosialt. Det er fint at lokalpolitikerne våre får mulighet til å bli kjent på tvers av kommunegrensene våre.

Fremtid med tog?
Fredag 10. febuar startet med arbeidsutvalget (AU) i Follorådet, vi holdt møtet i Askim kommune. Askim har virkelig klart å bli et regionssentrum - Jeg ser at de har en kjempefordel av å ha et utbygget sentrum - midt i kommunen. Det gjør det enklere å kunne konsentrere seg et felles løft. Det var hyggelig og inspirerende å se uteområdene, samlingsplassene og handelsmulighetene de har i sentrum.
Vi dro til Askim fordi vi var invitert til Indre Østfold Regionråd. Temaet i dag var høyhastighetstog, linjevalg østrelinje og hvilke muligheter som ligger i midler fra EU og hvordan man kan påvirke sentrale myndigheter når de skal velge linje mot Sverige. Her må mange interessegrupper komme på banen, slik at beslutningene snart kan tas. For oss i Enebakk er jo ikke tog det mest aktuelle, men for de fleste av Follokommunene har dette stor betydning for fremtidig kollektivtrafikk. Skal vi i fremtiden ta tog fra Ski, må Ruter først sette opp flere bussavganger den veien.

En hilsen til miljøjournalistelever ved Mjær ungdomsskole Enebakk kommune 2012

Prisutdeling til Mjær ungdomsskole, Flåtestad ungdomsskole 

og Fyrstikktorget skole

I dag har jeg vært på Flåtestad ungdomsskole i Oppegård kommune. Elever ved Mjær arbeidet i fjor med et undervisningsopplegg utarbeidet av Klima og forurensingsdirektoratet (KLIF). Elevene jobbet intenst i en uke som miljøjournalister og resultatene fra arbeidet ble lagt ut på nettstedet  Origo.

350 elever fra ungdomsskoler og videregående skoler over hele landet deltok i prosjektet som skulle sette fokus på miljø, natur og klima i eget lokalsamfunn.

Elevene ved Mjær har fått hjelp og oppfølging av to svært engasjerte lærere,  som sammen med rektor - stolte kunne se Enebakkelevene motta en sjekk på kr. 10.000,- . Jeg forstod det slik at de hadde bestemt seg for å bruke pengene på skoleturen de skal på til våren.

Her er ordførerens hilsen til Vinnerne fra Mjær:  

Kjære prisvinnere!

Vår kommunes slagord er: Enebakk den grønne kulturkommunen. Dere har vist i arbeidet deres at hvis vi fortsatt skal være en ”grønn” kommune må vi jobbe målbevisst og fortsatt passe på naturen rundt oss.

I Norge har vi alle forutsetninger for å kunne ta godt vare på miljøet. Vi har god økonomi og etter hvert god kunnskap om hvordan vi bør passe på naturen vår. Det

er mange som arbeider for å ta vare på kloden vår. Når statsledere sammen blir enige om at vi skal redusere utslipp og forurensing setter de fokus på at miljøarbeidet er viktig og de setter mål vi skal strekke oss etter.

Skal vi nå disse målene må hvert enkelt land sette seg egne mål. Det har vi også gjort i Norge. Men dersom det virkelig skal skje noe, må hver enkelt av oss ta et ansvar. Det hver enkeltperson kan gjøre for å spare miljøet – er det som skal bli den store summen av redusert forurensning og klimautslipp. For å møte dette har politikerne i Enebakk utarbeidet en egen klima og energiplan. Mange av de sakene dere har arbeidet med omtales i denne planen. 

Å være journalist betyr at man må sette seg godt inn i de sakene man skal undersøke, man skal stille spørsmål til de rette personene og man skal sortere ut det viktigste stoffet før saken skal presenteres. Alt dette har dere klart på en troverdig og god måte. De miljø sakene dere har valgt er viktige for vårt lokalsamfunn. Vi ønsker alle rent vann, økt bruk av kollektivtrafikk og kunne vite at søpla vår blir sortert og gjenvunnet.

Dere har vært flinke til å bruke media for å få oppslag. - Og ved å publisere stoffet deres på Sonen – har dette skolearbeidet blitt til noe mye mer en et prosjekt som havner i en bunke så fort karakteren er satt. Dere har vært kritiske – det er bra!

Ved å vise at dere har satt dere godt inn i de utfordringene vi har i Enebakk har dere løftet miljø og klima opp på dagsorden i kommunen. Det engasjementet dere har vist håper jeg dere tar med dere videre i livet. Dere må huske å fortsette å stille de gode spørsmålene, men dere kan også være med på å iverksette tiltak som er positive for miljøet i deres egen hverdag.

Gratulerer med prisen – den er vel fortjent!

Tonje Anderson Olsen

Ordfører

Østlandets blad har artikler om prosjektet og prisutdelingen: 

Bilder fra 7.2.2012: Vinnere fra tre skoler i Oslo og Akershus

Artikkel fra 12.1.2011: Miljøjournalister 

Mjærlærernes revy er årets kulturnavn i Follo

 

I dag har vi feiret lærerne på Mjær ungdomsskole. Rådmannen, kommunalsjef for kultur og oppvekst og jeg var invitert sammen med alle elevene på skolen. Vi fikk en liten smakebit på tidligere oppsetninger og det hele ble avsluttet med en høytidlig overrekkelse av diplom og blomst fra redaktøren i Østlandets Blad. Rådmannen og undertegnede takket også Mjærlærerne med en noen ord og en flott oppsats fra Våg Blomsterstue. Etterpå koste vi oss med felles lunsj og kake på lærerværelset.

Ordførerens hilsen til lærere og elever ved Mjær ungdomsskole

i Enebakk kommune 

Østlandets Blad kulturpris 2011 

Kjære prisvinnere!
Dette er en pris som er særdeles fortjent. Vår kommune har mange aktive personer, lag og foreninger som fremmer kultur. Da sier det seg selv at nåløyet er trangt når Østlandets Blad velger ut noen få som skal være med på kåringen. Når dere i tillegg har utkonkurrert resten av Follo, taler populariteten for seg selv. Folket i Enebakk vet å mobilisere for ting de setter pris på.

Det dere skaper her på Mjær er noe helt spesielt.Dere bidrar til å knytte bygda sammen, dere sprer glede og humor, dere skaper engasjement og ikke minst skaper dere en positiv identitet for hele skolen. Her er det arbeidsoppgaver til alle uansett talent. Å legge til rette for kreativitet og samarbeid gir noe til alle som deltar. Innbyggere og elever jeg har snakket med – trekker bestandig frem revyen som noe helt spesielt. Det at revyene tar utgangspunkt i det nære og kjente gjør at oppsetningene er aktuelle og gjenkjennelige. 

At vi i Enebakk kommune har ansatte som bruker fritiden på å lage og sette opp revy er unikt. I slike stunder som i dag skal alle takkes og ingen spesielle trekkes frem. Dette er et lagarbeid! Men jeg regner med at det er i orden å takke en person spesielt allikevel? Espen – takk for innsatsen du har lagt ned, du er laglederen som sørger for at kultur og revy har blitt synonymt med Mjær.

Takk for de små smakebitene vi fikk her i dag!
Gratulerer med prisen – den er vel fortjent!

Tonje Anderson Olsen
Ordfører

En kort nyttårstale i Romerikes Blad 31.12.2011

Kjære alle sammen!

2012 har vært frivillighetens år i EU, de har hatt et ønske om å se nærmere på rollen frivillig arbeid har å si for samfunnet. De kunne kommet til Enebakk, så hadde de funnet mange svar. I år vil jeg spesielt trekke frem ildsjelene i begge idrettslagene våre. Enebakk IF og Driv IL har sammen med lokalt næringsliv og kommunen sørget for at vi har fått bygget to nye kunstgressbaner. Dette vil glede store og små fotballspillere, men også andre sportsgrener, da vi får frigjort ledig tid i idrettshallene.

For 6. året på rad har Juleveien blitt organisert til glede for mange familier. I år var det Sand gård som var verter. Det var 500-600 besøkende 3. søndag i advent. Dette er et godt eksempel på hvor viktig det er å skape felles møteplasser som gir oss gode opplevelser. Slike arrangementer er viktig for tilhørigheten vår.

Kultur har alltid stått sterkt i Enebakk. Vi har en flott kommunal kulturskole, men også svært gode lokale kulturformidlere. Enebakk Dramatiske Sælskab og Enebakk barne- og ungdomsteater har utviklet seg til å bli publikumsmagneter. Enebakk historielag er aktive med medlemsblad og hvert år organiserer de flere utflukter. Å kjenne bygda si og få kunnskaper om tidlige tider er populært hos både nye og gamle innbyggere.

Elevundersøkelser viser at elevene våre trives svært godt på skolene våre, de opplever lite mobbing og er fornøyde med læringstrykket. Enebakk er en MOT kommune, det forplikter alle oss som bor og arbeider i kommunen. Vi har alle et ansvar for at barna våre har en trygg og god oppvekst og at vi gir dem MOT til å takle vanskelige valg i ungdomstiden.

Enebakk er en fantastisk bygd å bo i for de aller fleste, og sammen skal vi fortsette å stå på for å utvikle bygda vår.

Riktig godt nyttår ønskes til dere alle!

Beste hilsen
Tonje Anderson Olsen
Ordfører, Enebakk kommune

Ordfører Tonje Anderson Olsens budsjett-tale til Enebakk kommunestyre 19.12.2011

Kjære kommunestyre!

Vi kommer alltid til å huske 2011 som et spesielt og annerledes år. Hendelsene 22. juli satte hele nasjonen på prøve. I Enebakk var det ingen personer som ble direkte rammet, men vi føler oss alle rammet allikevel. Befolkningen i Norge vise et mot og et samlet engasjement på tvers av politikk, religion og tilhørighet i etterkant av hendelsene. Denne følelsen må vi bevare i hjertene våre etter hvert som hendelsene kommer på avstand.

Vårt politiske engasjement har ulike innfallsvinkler, men felles er nok ønsket om å være med på å påvirke utviklingen. Jobben vår som politikere er i hovedsak at vi skal forvalte og fordele goder og byrder ut i fra en gitt økonomisk ramme. Målet er å skape et tryggest mulig lokalsamfunn, hvor vi overholder lovpålagte oppgaver fra staten.

Det sier seg selv at dette er en krevende øvelse. Budsjettet skal være realistisk og helst med et ekstra handlingsrom på 3-5 % overskudd på totalrammen.


Rådmannen, hennes stab og tillitsvalgte har jobbet lenge med årets budsjett. Når rådmannen ikke har klart å finne muligheter for å legge frem et budsjett med anbefalt overskudd, gir det oss politikere et ekstra ansvar i forhold til å skape et handlingsrom. Det er usikre økonomiske tider i verden og Europa, i mange land nær oss - kuttes det drastisk i velferdsordninger.
Da jeg overtok ordførervervet 1. november var det med forvissing om at vi leverer mange gode tjenester til våre innbyggere. Jeg er glad for at rådmannen så langt det er mulig har skjermet de som har størst behov for kommunale tjenester.
Vi skal ha god eldre omsorg i Enebakk. Man skal få hjelp når behovene oppstår og man skal bli møtt med omsorg og verdighet av en serviceinnstilt medarbeider i kommunen. Det tror jeg de aller fleste opplever.

Enebakk er en Follokommune, det betyr at vi samarbeider med Follokommunene om en del oppgaver. Vi står ovenfor mange utfordringer og da er det viktig å stå sammen når oppgavene skal løses. Mye av dette arbeidet handler om arealplanlegging, veiutvikling og renovasjon. Det viktigste arbeidet nå er innføringen av Samhandlingsreformen. Follokommunene fikk nettopp utdelt en pris fra Helsedirektoratet, for god planlegging og forberedelse til oppstarten av reformen.
For å møte fremtiden må endring og utvikling være en naturlig del av kommunedriften. Et godt eksempel på dette er opprettelsen av Familienshus. Takk til rådmannen og hennes stab for en god planleggingsprosess i forkant av vårt vedtak i høst. Det blir spennende å følge utviklingen videre.

I forrige periode fikk vi vedtatt vår egen klima- og energiplan. Rådmannen har etter dette lagt inn klima og miljø som et eget punkt i alle saker som legges frem for behandling til oss politikere. Miljøvernrådgiveren i kommunen er utdannet til å kunne miljøsertifisere kommunale og private bedrifter – og flere har benyttet seg av muligheten og flere bør melde sin interesse.
Rådmannen og hennes stab har også satt i gang energisparende tiltak i flere av kommunens bygg. Å fokusere på energibruken sparer kommunen for utgifter, men er også en viktig del av målene som går hele veien fra Kyotoavtalen og ned til hver enkelt innbygger. Vi må alle ta et ansvar for forbruket vårt.

Innenfor barnehage, skole, oppvekst og kultur skal vi levere effektive tjenester med god kvalitet. For å få til det må vi fortsatt ha fokus på målene. Ungdomsklubbene er godt besøkt, de har mange positive tiltak og turer som er populære. Eksamensresultatene til ungdomskolene viser at barna våre møter kvalitet i opplæringen hele veien fra barnehage, barneskole og ut av ungdomskolen. Det er mange viktige voksne i kommunen som sammen med hjemmene støtter og hjelper våre unge frem i livet.
Det er ikke alle som trives like godt med standard skole og ordinær undervisning. I Enebakk har det derfor vært full enighet mellom alle partiene om at SLT arbeidet og Prosjekthuset er et svært viktig tilbud. På Prosjekthuset jobber elevene etter læreplanen, men med andre innfallsvinkler i læringen. Dette er ikke noe vi må bruke penger på, men jeg er sikker på at alle ønsker å beholde dette tilbudet.

I år har Eu hatt frivillighetens år. De kunne kommet til Enebakk for å se hvor viktig innbyggernes frivillighet er. Frivillighetssentralen organiserer mange aktiviteter, det samme gjør mange andre lag og foreninger.
Det som har toppet alt i år er den fantastiske innsatsen medlemmene i idrettslagene våre har lagt ned, i utviklingen av to nye kunstgressbaner. Dette viser også hvor viktig det er med lokalt næringsliv. Flere av bygdas lokale bedrifter har stilt opp sammen med innbyggere med en dugnadsånd som har vært fantastisk. For kommunen ville det ikke vært mulig å bygge slike arenaer kun for egne midler.
Kulturlivet i kommunen blomster; Sang, musikk, forfatterskap, drama, kunst og mye mer. Arrangementer på Cafe Latter, biblioteket og i kirkene våre samler mange mennesker. Alle slike felles møteplasser gir oss gode opplevelser som vi setter stor pris på og som gir oss viktig påfyll i hverdagen.

I en budsjettprosess har vi mange krav og ønsker. I rådmannens budsjett ser vi at de aller fleste utgiftene er bundet opp mot lovpålagte oppgaver, lønn og pensjonskostnader. Vi ser at utgiftene vokser mer enn inntektene, og det er da vi politikere skal og må ta viktige besluttinger. De kommende årene må vi i mye større grad tilpasse tjenestenivået.
Overføringene fra staten de siste årene gir klare signaler på at omstilling og effektivisering blir mer nødvendig enn noen gang.
Samtidig er den en rivende utvikling, som kan gi oss nye muligheter. Vi må derfor være åpne for nye tanker og nye måter å jobbe på, slik at vi kan videreføre flest mulig av de gode tjenestene vi har i dag, samt utvikle nye tjenester i takt med samfunnets behov.
Hver dag går 624 mennesker på jobb i Enebakk kommune for å yte forventede tjenester til våre innbyggere. Jeg vil takke rådmannen og hennes stab for at de står på for innbyggerne i Enebakk hver dag.

Når noe går dårlig er det alltid lett å klage, og man hører ofte ikke så mye når alt går bra. Det stemmer ikke alltid. Som ordfører har jeg fått mer skryt enn kjeft den siste måneden. Det har vært flere personer som har ringt meg spesielt for å fortelle at de som arbeider i hjemmetjenesten vår er fantastiske mennesker. Det varmer.
I årets budsjettbehandling skal partiene legge frem sine forslag. Jeg håper at vi sammen kan komme frem til et bærekraftig budsjett, som gjør at vi i 2012 kan opprettholde de aller fleste av våre gode tjenester.
Jeg vil også takke alle gruppelederne og representantene i kommunestyret for et godt samarbeide. Selv om vi ikke alltid er enig i vedtakene, er jeg glad for at tonen mellom politikerne er god og konstruktiv.

Årets budsjett handler selvsagt om Enebakk, men det er klart at situasjonen i resten av verden påvirker oss. Mye er usikkert og da er det viktig at vi står rustet til å møte de utfordringene som også kan ramme oss.
Med det ønsker dere alle en god debatt og at vi vedtar et godt budsjett for 2012.

Tonje Anderson Olsen
Ordfører
19. desember 2011

Best i klassen på å følge opp direktiver fra EU, men følger staten opp med midler til kommunene?

Arbeidsdagene er varierte og spennende for en ny ordfører og etter en hektisk start før jul kommer nå en litt mer stille periode hvor jeg kan jobbe mer med aktuelle saker.

Ignaelva (Foto: Tonje A. Olsen)

VANNOMRÅDE ØYEREN

I dag, onsdag 4. januar har jeg vært på møte med styringsgruppa til Vannområde Øyeren/Glomma. Det er opprettet et interkommunalt samarbeid som skal følge opp Eu’s vanndirektiv. Det er ansatt en prosjektleder som skal fronte arbeidet. Vannområdet skal ha en god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021, og vannkvaliteten skal ikke forringes i forhold til dagens tilstand. Målet er at prosjektet skal være ferdig i 2016.

Kommunene Nord-Odal, Sør-Odal, Eidsvold, Ullensaker, Nes, Sørum, Fet, Rælingen, Aurskog-Høland, Enebakk, Trøgstad, Askim og Spydeberg deltar i prosjektet. Det var en positiv og god tone i styringsgruppa som bestod av ordførere/varaordførere og representanter fra fylkesmannen og fra fylkeskommunen.
Fremdriften i prosjektet blir snart å finne på en egen hjemmeside, men alle vannområde-prosjektene finner du her: Vannportalen.no


VANNOMRÅDE MORSA
Enebakk deltar også i vannområdet Morsa. Dette vassdraget går ut ved Vannsjø i Moss og er utpekt av miljøverndepartementet som et pilotprosjekt for praktisk gjennomføring av EU’s vanndirektiv. Her samarbeider Enebakk med Ski, Spydeberg, Hobøl, Våler, Moss, Rygge og Råde. På grunn av utslippsbegrensninger til Morsa- vassdraget må Enebakk kommune legge nytt avløpssytem over mot Øyeren. Hjemmeside finner du her: Morsa


NIVA RAPPORT
I en kort rapport som omhandler utviklingen av miljøtilstanden til Øyeren kan man lese:

Kilde: Niva rapport om Øyeren 1980-2010 (15.10.2011). Du kan lese mer her:  Niva Rapport

Som de fleste andre norske innsjøer er Øyeren dannet av isens graving under siste istid. Isen trakk seg tilbake fra dette området for ca 10000 år siden. I den tidligste perioden i isens tilbaketrekning var det direkte kontakt mellom Vänern, Haldenvassdraget og Glomma nedenfor Kongsvinger (den såkalte Ancylussjøen). Dette har medført at Øyeren har et uvanlig stort antall arter av vannlevende organismer, sammenliknet med de fleste andre norske innsjøer.

Rent vann er viktig og ingen selvfølge. Det blir spennende å følge arbeidet videre, selv om jeg er kritisk til at kommunene ikke har fått klare økonomiske tilsagn fra staten. Arbeidet skal starte opp nå og da burde de økonomiske insentivene vært på plass. Dette tok flere andre og jeg opp på møtet med ordførerne fra de andre kommunene i dag. Vi skal se nærmere på hvordan vi sammen med fylket kan legge press på sentrale myndigheter. Ingen  i staten har sett på hvordan det totale kostnadsbildet vil se ut for alle kommunene i landet, men det har jo kommet tall fra forprosjektene som viser at det blir en ekstra regning for kommunene. Sweco har utarbeidet et notat med anbefalinger, men om det er tatt hensyn til i 2012 skal jeg få sjekket ut.