SPYNORSK (M)ORDLISTE - VURDERING I SKRIFTLIG SIDEMÅL

Ja - det står fremdeles "spynorsk mordliste" på mange nynorskordbøker på skoler som har nynorsk som sidemål.

Da jeg selv gikk på ungdomsskolen i Skjetve (Skiptvet), fikk vi beskjed om å bruke dialekten så ville det meste gå greit med nynorsken. Jeg endte som mange andre opp med en blanding av bred østfolddialekt og svensk og fikk G i karakter etter å ha pugget noen substantivendelser. Jeg liker svært godt å lese nynorsk litteratur, men å bruke det aktivt som skriftspråk i arbeidslivet har jeg aldri hatt behov for - før jeg ble lærer for tre år siden. Som lærer er det vanskelig å gå i mot systemet, vi er forpliktet til å undervise ut fra de gjeldene læreplaner, men jeg har truffet mange norsklærere som er enige i at nynorsken har utspilt sin rolle som eget skriftlig fag med eksamen.

Unge Høyre i Akershus har i lengre tid arbeidet med et forslag om å endre dagens system med karakterer og eksamen i sidemål. De har samlet mange underskrifter hos elever på videregående skoler i fylket.

Søknad om fritak for egen vurdering i skriftlig sidemål

Flertallet med Høyre, Venstre og Frp vedtok i Fylkestinget 24. mars at de skal søke utdanningsdirektoratet om:

1. Akershus fylke søker utdanningsdepartementet om å være forsøksfylke for fritak fra separat vurdering i skriftlig sidemål.
2. Vurdering av elevens sidemålskompetanse vil inngå og være en del av karaktergrunnlaget i norsk muntlig og skriftlig.
3. Søknaden skal inneholde en redegjørelse for hvordan sidemålsundervisningen ivaretas.

Skolen skal ivareta flere og flere viktige samfunnsoppgaver og jeg mener at noen ganger må man ta et pust i bakken og se på hva som er viktig for framtiden. 

Nynorskforkjemperne presiserer stadig at Norge har to sidestilte språk og at slik har det vært siden 1885. Dette var i den tid da nasjonalfølelsen skulle bygges og Norge var på vei ut av unionen med Sverige, og da er jeg enig i at språket var et viktig virkemiddel. Problemet med et konstruert skriftspråk med opprinnelse fra de urnorske bygdene, var at det aldri fikk fotfeste i byene og dermed stoppet utbredelsen opp. Stortinget, Språkrådet, Mållaget og andre som jobber for målsaken bør etter min mening se på utviklingen og behovet for at sidemål skal være et skriftlig eksamensfag på skolen. Jeg forstår at de er redde for at nynorsken vil miste status dersom det ikke lenger blir et skriftlig eksamensfag, men nedgangen av brukere, også i nynorskfylker viser at tvang og lovverk ikke alltid hjelper. I følge Statistisk sentralbyrå SSB var det ikke en eneste elev som hadde nynorsk som hovedmål i Akershus i fjor. I landet totalt er det ca. 13% nynorskbrukere. 

Det er stadige endringer i skolen. Sv-påfunn: "Kun lov å bruke hele karakterer i underveisvurdering, inntil 10 fraværsdager skal ikke registreres som fravær osv. Ramaskrik gjør at det blir trukket tilbake kort tid etter". Alle slike pålegg og endringer blir fulgt opp av skoleeiere, skoleledere, rektorer og lærere. Masse tid blir brukt på tilpassninger når endringer kommer.
Hva med å ta tak i fagene istedet?  
Alle fag skal ha dannelsesargument og nytteargument. Min erfaring er at det er lett for en lærer å begrunne sitt fags legitimering og de kan gi elevene gode forklaringer på "Hvorfor de må lære nettopp dette", når de spør.  Dagens elever "kjøper" ikke dårlige argumenter! De bruker "Nyno" (oversetter fra bokmål til nynorsk) og venter fremdeles på gode argumenter.

La elevene forsatt oppleve nynorsken via litteratur, drama og musikk, ikke via nynorskstiler hvor læreren må bruke mer energi på grammatikk enn innhold og tekstflyt. La nynorsken vise seg frem fra sine beste sier, og ikke som et blylodd av dårlige begrunnelser.

Det må være lov å tenke nytt og det må være lov å tilpasse sidemålundervisningen ut fra dagens behov.

Jeg håper virkelig at utdanningsdepartementet stiller seg positive til søknaden om at Akershus skal være et forsøksfylke.

Earth Hour - hos oss stod lyset på...

Som medlemmer av utvalg for klima og miljø, oppfordret Øystein Slette (Ap) og jeg, innbyggere og bedrifter i Enebakk til å skru av lyset under markeringen av Earth Hour i går kveld. 

Vi fikk et fint oppslag i Enebakk Avis (papirutgave). (Enebakk avis sin nedleggelse av nyheter i nettavisen skal jeg ta for meg senere)

Hjemme hos oss hygget vi oss med stearinlys og fotballkamp. Huset var gjennomgått fra topp til bunn, inne og ute. Alt lys var av! Hjemmelaget pizza var ferdig stekt og for å øke stemningen, gikk guttene mine ned i 1. etg. for å finne frem det norske flagg og landslagsdrakter. Alt vel! Kjedelig kamp frem til Huseklepp fikk perletreff – og kvelden var reddet. Norge har fremdeles en god mulighet til å nå EM sluttspillet.

Stor var imidlertid overraskelsen da jeg skulle ned i 1. etg. for å hente noe etter kampen. Der stod absolutt alt lys på. Guttene hadde selvfølgelig skrudd på alt da de skulle finne frem flagg og drakter – og mors formaning om å huske å skru av lysene var selvfølgelig glemt i iveren. En flau mor var glad for at det var landskamp og dertil svært få folk ute denne timen.

Oppslutning?

I følge Aftenposten sier Hafslund at ”750 000 flere pærer i Oslo ble skrudd av i år enn i fjor”. 181 kommuner var med på slukkingen, en av dem var Enebakk kommune. WWF som står bak markeringen er fornøyde med oppslutningen. Se uttalelser her: WWF 

Som Høyrepolitiker savner jeg fremdeles Børge Brende, han var en tydelig og aktiv miljøvernminister som klarte å løfte miljøpolitikken opp på dagsorden. Høyre, Venstre og Sv er de fremste miljøpartiene, dessverre har ikke Solheim (Sv) klart å løfte miljøet opp på dagsorden hos sine samarbeidspartnere (Ap og Sp). Mange er opptatte av miljø og klima, men med en regjering som alltid skal bruke pisken og ikke gulrot blir det dessverre ofte motstand mot nye tiltak. Øke avgifter og skatter skal være svaret på alt. Hva med å redusere avgiftene på miljøvennlige tiltak?

Små skritt …. - Tilbud til innbyggere i Enebakk

Roaf tilbyr nå gratis kompostkurs i sine lokaler på Berger – Skedsmo. Der får man også et godt tilbud på svanemerket kompostbeholder. Datoene er: 4. april og 25 mai. Påmelding via hjemmesiden til ROAF

Nominasjonsmøte i Enebakk Høyre har vært i kveld

"De gamle sjømenn styrte etter stjernene – ikke for å komme dit, men for å holde stø kurs." Jan P. Syse (H)

Takk til Enebakk Høyre for at dere har tro på meg. Jeg skal stå på sammen med dere frem til 12. september. Å bli nominert som Enebakk Høyres ordførerkandidat til kommunestyrevalget høsten 2011 er en oppgave jeg går til med en anelse frykt (jeg skal hoppe etter Wirkola – eller Tore som han het hos oss), men samtidig gleder jeg meg. Gleder meg fordi jeg vet at vi har et budskap som er viktig for innbyggerne i kommunen. Med et sterkt Høyre vet folk at de får politikere som er opptatt av og jobber for at alle skal ha like muligheter, et trygt lokalsamfunn og at vi har troen på at enkelt mennesket kan ta gode valg på egne vegne.

Vi i Høyre arbeider hardt, vi går ikke etter makten for så å hvile på laurbærene til neste valg. Vi setter saker i gang, vi gjennomfører og fullfører, vi finner ut av ting vi er usikre på, vi forholder oss ikke i ro når vi ikke er tilfredse med svarene vi får. Vi søker et bredest mulig samarbeid, slik at vi kan få gode felleskapsløsninger.  

Vi står på for innbyggerne våre!

Listen med kandidater som er valgt har alt som skal til for at vi skal kunne vinne valget i 2011. Vi har med flotte folk fra alle kanter av bygda, i alle aldre og en jevn fordeling mellom kvinner og menn

Jeg gleder meg til en spennende og utfordrende valgkamp og jeg håper velgerne viser oss fornyet tillit.

Takk!

4 år går raskt i politikken - noen tanker om forrige kommunestyrevalg

 

På denne tiden i 2007 takket jeg ja til å stå på liste for Enebakk Høyre. Jeg hadde fulgt gruppemøtene en stund og var svært begeistret for Tore Tidemann og hans engasjement. Han var den første jeg hadde truffet i Enebakk som hadde et enormt stort hjerte for bygda, samtidig som han hadde fremtidsdrømmer og utviklingsplaner. Utvikling kommer uansett om vi vil eller ikke, da er det bedre å ta utviklingen på alvor og være med på å styre den – og det ønsket Tore.

Tore Busengdal var primusmotor for valgprogrammet og med ordfører Tore Tidemann, gruppeleder Jostein Årre og etter hvert Høyreleder John-Arne Nyland ble valgprogrammet diskutert i det vide og brede sammen med andre Høyremedlemmer. Været var ikke på vår side i 2007 og nesten alle bildene ble tatt av John-Arne og Tore B. i sommerferien. De var regntunge og grå i tonen - Enebakkbildene fra 2007. Jeg fikk den æren av å bli hasteinnkalt til fotografering sammen med barna på vei ut fra barnehagen – vi måtte ha med noen bilder med folk på også.

Valget nærmet seg og vi merket at ordføreren var populær, det var superhyggelig å stå på stands i alle deler av bygda. Maken til respons og positive tilbakemeldinger skal man lete lenge etter.

Det ble et brakvalg for Høyre i Enebakk!

Tore og Høyre fikk 32,5 % av stemmene i Enebakk. Det er mildt å si at jubelen stod i taket på valgvake hjemme hos familien Tidemann i Våglia. Da opptellingen var ferdig kom en glad og takknemlig Tore til festen. Han og partiet hadde fått fornyet tillit! 9 av 27 medlemmer i kommunestyret, litt av en opptur! Det var nesten så vi hoppet i sofaen – men som sindige konservative Høyrefolk ble det applaus, masse klemmer og skåling i god drikke.

En hektisk tid fulgte og jeg var klar for å starte arbeidet i kommunestyret, formannskapet og som leder for utvalg av kultur, skole og oppvekst. En bratt læringskurve, men Jostein og Tore var alltid på pletten med gode råd.

Så skjedde dessverre det som ikke var mulig å tenke seg. Tore døde etter en planlagt operasjon. For familien til Tore var dette selvsagt en tragedie, men også for oss i Høyre var det som flere vegger falt ut av huset. Omveltningen ble stor. Ny ordfører ble Dag Bjerke fra Frp og jeg ble varaordfører.

Vi i Høyres gruppe har jobbet hardt og vi har stått på for våre saker i løpet av de fire årene som snart har gått. Mye har vi fått til, mange saker begynner å ta form og endel gjenstår fremdeles. Jeg har hatt kontakt med mange flotte Enebakkinger i løpet av disse årene. Mange er fornøyde med arbeidet vårt og mange mener sikkert som oss, at noen saker tar for lang tid. Vi bretter nå opp skjorteermene og gjøre oss klare for nytt kommunestyrevalg.

Høyres valgkomité har arbeidet jevnt og trutt den siste tiden og i morgen har vi atter nominasjonmøte til kommunestyrevalg.  

4 år går utrolig fort. 

Jeg er spent!  

Høyre vil ha et samfunn som gir muligheter for alle, og frihet til å velge

Referat og kommentarer til deler av årsmøtet til Akershus Høyre. Vi var tre delegater fra Enebakk Høyre på årsmøtet.

Høyres leder Erna Solberg ble møtt med lang og varm applaus da hun gikk på talerstolen.

Erna innledet med: Hvorfor går det bra for Høyre nå? Høyre har stått på og jobbet for egne saker: ”velferd for alle” og ”troen på at enkelt mennesket kan ta gode valg på egne vegne” og ”prioritere å snakke om Høyres egne saker”. Vi skal ikke bry oss om venstresiden som forsøker å skape et skremselbilde av Høyres politikk. Innbyggere i Høyrekommuner er fornøyde og de opplever ikke den skremselhverdagen de truer med. Høyrepolitikere kan man stole på. De leverer!

En blid og stålende Erna fremmet våre fire hovedsaker i valgkampen 2011.

Kvalitet i skolen – fordi det er det viktigste instrumentet i samfunnsutviklingen. Fremdeles er det en jobb å gjøre både for de skoleflinke og for de som sliter med skolefagene. Grunnleggende kunnskap som å lese, skrive og regne er jobb nummer 1, men vi må heller ikke glemme å løfte de som gjør det bra. Mange dyktige og velutdannede lærere er på vei inn i pensjonsalderen og så mange som 40 % av lærerne underviser i fag de ikke er utdannet i. For å øke kvaliteten må det settes inn ressurser i utdanningsinstitusjonene og man er avhengig av at mange dyktige mennesker ønsker å ta lærerutdanning.

Kvalitet i omsorgen – fordi både dagens og fremtidens brukere bør ha krav på å bli behandlet som enkeltpersoner og verdifulle mennesker. Det skal jobbes for å rekruttere mennesker innenfor helse og sosialsektoren, samt at det skal fokuseres på utdanning og etterutdanning for personer som arbeider innenfor helsevesenet. Det er mange ufaglærte innen for helse og omsorg, men det betyr ikke at de trenger å forbli utfaglærte. Å ivareta helsearbeidere og gi dem muligheter for utvikling er viktig. At velferden også skal omfatte valgfrihet er en viktig Høyresak. Erna kom med mange gode eksempler på aktiviteter og tilrettelegginger; ”SPA” i stedet for kalde hvite bad med bleier på hylla. Sanserom ute og inne. Eks. fra Vestlandet: Sand, måkeskrik og saltvannslukt. Sang, bevegelse og aktiviteter tilpasset funksjonsnivå. 

Hos oss i Enebakk har det vært jobbet med en sansehage på Kopås, den skal ferdigstilles i år. Det viktigste er å se menneskene og da må vi ha ressurser til drift og ikke bare til bygg. De rødgrønne snakker for det meste om bygg, vi skal snakke om menneskene.

Trygge lokalsamfunn – alle instanser i kommunen må jobbe i samme retning. SLT arbeidet er viktig for tidlig innstats og i samarbeid med hjem, skole, politi og frivillige gjør de en kjempejobb. Det må komme tydelig frem at vi bryr oss! I Enebakk har vi vist dette gjennom å styrke SLT i inneværende budsjettår. Høyre er ikke fornøyde med de rødgrønnes kutt i politidistriktene. Færre stillinger er resultatet av at hele IKT satsningen 2 milliarder skal gjennomføres via politiets budsjetter. 

God infrastruktur og veier - er også viktig for trygge lokalsamfunn. Norge stagnerer både når det gjelder kollektivsatsning og sikre veier. Midtledere har vist seg å være en av de beste tiltak man kan gjennomføre for å unngå møteulykker, som i mange tilfeller ender i dødsulykker og store skader.

Erna sa at Høyre har respekt fra velgerne og at vi nå skal brette opp armene, ta de viktige debattene og femme vår egen politikk. Vi har stor spennvidde i partiet og vi skal ha stor takhøyde og ta godt vare på alle nye medlemmer. Vi skal skape engasjement lokalt og vise at vi står for verdier hvor mangfold og valgfrihet står i sentrum. Kommunene skal ha mer makt og eiendomsretten må styrkes. I dag overstyrer embetsverket kommunene i for stor grad.

Erna fikk blomst, applaus og takk for jobben hun gjør som leder, så ble årsmøtet satt.

Årsmøtet er gjennomført og et godt fylkestingsprogram ble vedtatt. Vår dyktige fylkesordfører Nils Aage Jegstad var klar i sin tale om at programmet skal være spisset og vi skal gjennomføre! Fylket står ovenfor store utfordringer innenfor infrastruktur og utdanning. Da er det viktig at det ikke loves gull og grønne skoger, men at man er tydelig på hva som skal prioriteres. Noen delegater ønsket å fremme ”sine” veier, men Nils Aage var klar på at fylkesveier ikke skulle nevnes spesielt, fordi da vil alle andre ha inn sine veier også – med andre ord, det vil ikke gi noen spissing. Det er like krise overalt. Han var klar på at E18 og Rv22 skulle ferdigstilles og arbeidet med Oslopakke 3 fortsetter som tidligere. Her har staten et stort ansvar sammen med Oslo og Fylket. Transportplanen som kommer skal ivareta mange av de utfordringene vi vet kommunene har i sine områder.

Programkomiteen har etter min mening gjort en flott jobb, spesielt utdanning og kompetanse delen er god. Jeg tar kun for meg noen enkeltpunkter i programmet. Vei og videregåendeskole er de punktene som er viktigst for oss som kommune.  

Videregående opplæring er et av fylkets viktigste oppgaver. Når det står ”God skolegang er en nøkkelfaktor for å lykkes i arbeidslivet og for den enkeltes selvfølelse” viser Høyre at de ikke bare er opptatt av ”realfag og næringsliv”, men at de unge skal bli kompetente i eget liv.

Valgmuligheter

Høyre mener at skolen skal gi reelle valgmuligheter og ønsker at skolene selv skal kunne utvikle egne profiler basert på fagtilbud og læringsarbeid. De ønsker å åpne for mulighet til å kunne søke utdanning i andre fylker uten å miste plassen i eget fylke. Høyre vil også søke Utdanningsdepartementet om å få være et forsøksfylke for valgfritt skriftlig sidemål.

Innenfor kvalitet og kompetanse ønsker Høyre fremdeles at det skal satses å etterutdanning for lærere og gode lederutdanninger for skoleledere. Det skal arbeides for at lærere på yrkesfag kan utplasseres i bedrift for kortere perioder og det skal være en god veiledning for nyutdannede lærere. Lærerens rolle som leder skal styrkes.

Frafall i skolen er en utfordring. Høyre har innsett at spesielt yrkesfagene er for teoritunge og det skal arbeides for at flere får tilbud og mulighet til å ta ”full opplæring i bedrift”. Rådgivning både i grunnskolen og på videregående må styrkes. Ordningen med helsesøster og miljøarbeidere på skolene skal videreføres. Jeg arbeider selv som rådgiver i ungdomsskolen og ser hvor få ressurser vi har til dette viktige arbeidet. Det er mange store ord om satsning på veiledning, men da må vi få nok timer til å gjennomføre samtaler med elevene.

En digresjon fra min side er at kunnskapsminister Kristin Halvorsen stadig omtaler de som ikke klarer å fullføre videregående skole som fremtidens tapere. De er en utgiftspost for samfunnet. Selvfølgelig vet vi at fagbrev og fullført utdanning er viktig for å lykkes i arbeidslivet. Men jeg mener at mange av de elevene som sliter i dagens skolesystem, ikke skal få høre at de er tapere og frafallselever. Mange av disse elevene har store ressurser og vår utfordring blir å legge forholdene til rette slik at de får vist hva de er gode for. Å bli fratatt selvbildet og selvtillitt gjennom stadige nederlag skaper i hvert fall ikke vinnere. For mange kan det kanskje være lurt å jobbe noen år før de er klare og motiverte for å ta utdanning, da er det viktig at dørene er åpne – uansett alder.

Et av Høyres punkter i fylkestingsprogram er at de skal: ”arbeide aktivt for å markedsføre mulighetene for å starte i videregående opplæring i voksen alder eller ta opp igjen tidligere avbrutt opplæring gjennom voksenopplæringen eller ulike nettundervisning.”. Det er et godt tiltak.

Miljø og klima, kultur, folkehelse og næring var andre viktige punkter som er med i Akershus Høyres fylkestingsprogram. Akershus Høyre - Fylkestingsprogram

Jan Tore Sanner gikk på talerstolen mot slutten av dag 2. Han varslet om at vi kan vente oss fortsatt svartmaling fra våre motstandere. Adecco saken er en god sak for Høyre, drift av sykehjem skal være lovlig, gi god omsorg og man skal ivareta ansatte. Her er det tatt tak i både i Oslo og i Oppegård. Adecco er sagt opp!

Min mening er at debatten i ettertid har vist at deler av arbeidsmiljøloven kanskje bør opp til ny vurdering, selv det offentlige bryter arbeidsmiljøloven fordi den ikke lenger er tilpasset dagens samfunn. 

Jan Tore viste til at det viktigste for Høyre er ikke om noe er drevet privat eller offentlig, men at kvalitet, god omsorg og ivaretakelse av ansatte må være førsteprioritet. Kommunene kjøper private tjenester for milliarder hvert år, alle firmaer tjener penger på disse tjenestene. Da må kommunens oppgaver være å utarbeide gode avtaler, anbudsdokumenter og siden følge opp at avtalene blir overholdt. 

Jan Tore trakk også frem viktigheten av alt frivillig arbeid som blir gjort i kommunene. Frivillig arbeid gir både den som gir og den som mottar økt livskvalitet. Jeg opplever at i Enebakk er dette arbeidet en viktig pilar i lokalsamfunnet. Vi er heldige som har så mange som gir av egen tid til mange som trenger det og setter pris på det.

Avslutningsvis sa Jan Tore at vi skal sette i gang en superinnspurt og sammen gjøre et topp valg til høsten. Nils Aage skal gjenvelges som fylkesordfører og vi skal gjennomføre!

For meg var det to inspirerende dager. Å treffe partikollegaer, diskutere saker og hilse på mange nye Høyrefolk har vært fint å ta med seg inn i arbeidet vi har å gjøre mot høsten 2011.

Akershus Høyres årsmøte 11.-12. mars

Å være mor for to 8-åringer har sine utfordringer :-) Denne uken har den ene vannkopper og kjeder vettet av seg hjemme, mens den andre er invitert på "guttetur" til Kongsberg for å stå på slalom i helgen. Å dra på tur med en kamerat er selvsagt super kult, men mor har sine bekymringer - og har gitt klare instruker om å ikke kjøre for mye i skogsløyper, og huske hjelm osv. "Ja da, ja da" svarer han. Så det er vel bare å gi slipp og si "God tur, kos deg!"

I dag gjør jeg meg klar for å delta på Akershus Høyres årsmøte i Asker. Det viktigste som skal skje er vedtak av Fylkestingsprogrammet 2011-2015.

Akershus Høyre vil: Forslag fra programkomiteen

Høyres formålsparagraf: Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid.
Datalagringsdirektivet
Det er i dag en trist Høyre politiker som mener at JA til datalagringsdirektivet (DLD) slik det fremtår i dag, strider i mot Høyres formålsparagraf og er et inngrep på privatlivet som vi ikke er tjent med.

Møte i Teknikk og utvikling (TEK) i går - jeg er spent på utfallet og diskusjonen rundt mange viktige saker: Saksliste TEK.
Plassering av den nye brannstasjonen. Administrasjonen har gitt Nordre Follo Brannvesen 7 alternative tomter å bygge stasjon på. Valget har falt på en tomt som ligger i forkant av Herredshuset mot riksvei 122. Å plassere brannstasjonen i Kirkebygda er naturlig siden det er i midten av bygda. Jeg mener at når den skal ligge som et utstillingsbygg midt i sentrum, bør vi kreve at utbygger tar store hensyn til utformingen av bygget. Tradisjonelt er ikke moderne brannstasjoner særlig vakre. Estetikk blir et stikkord her. Sentrumsområdene i bygda vår bør bære preg av god arkitektur og i større grad må vi være på vakt, slik at vi ikke risikerer "industribygg" midt i sentrumsområdene våre.

Et kort innlegg om kommunestyret den 28. februar som ble langt og handlet om alt mulig

I kommunestyret den 28. februar hadde vi mange spennende saker oppe til behandling. Likebehandling av barnehagene var en av sakene, derfor hadde vi for en gangs skyld tilhørere i salen. Hyggelig, men rart hvor taletrengte vi blir når noen hører på oss. Saksliste

Jeg mener at barn i private barnehager skal ha samme kommunale støtte som barn i kommunale barnehager
Fra 1. januar ble de statlige øremerkede tilskuddene til barnehager innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. De rødgrønnes allergi mot private aktører omfatter heldigvis ikke barnehager. Målet med 100% barnehagedekning gjorde at de inviterte til samarbeid, og det er flott!
I Enebakk har vi 13 barnehager og kun 3 av dem er kommunale. De private har ennå ikke fått oversikt over den økonomiske støtten de skal ha for 2011. I tillegg er de ikke gjort kjent med hvilke tall rådmannen legger til grunn ved utregningen av tilskuddene. Det er etter mitt syn ikke godt nok. De som driver disse viktige barnehagene må ha forutsigbarhet i sin drift. Men det skal sies til kommunens forsvar at den har ikke hatt god tid på seg til å utarbeide de nye retningslinjene.

I tillegg til rådmannens innstilling var det enstemmighet om forslaget til Sp og Frp om at:
”Rådmannen innkaller snarest de private barnehagene til orienteringsmøte, slik at de får klarlagt sine økonomiske rammer.” og ”Rådmannen bes utarbeide en sak om konsekvenser ved å likebehandle kommunale og private barnehager, herunder både ressursmessige og økonomiske forhold. Saken legges fram i god tid før budsjett-behandlingen for 2012. Lenke: Protokoll fra kommunestyret 28. februar 2011  

Børter – atter en gang
Søknad om dispensasjon for oppføring av bygninger på Børter Gård.
Flertallet med Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser på prosjektet på Børter gård som et Landbruk Puss prosjekt. Vi er altså enige med rådmannen i at det ikke må søkes om regulering av området.
Kommunen kan i søknader om dispensasjon legge til vilkår, det har de valgt å gjøre for å ivareta allmennhetens rett til ferdsel. Vilkåret var tinglyst rett til ferdsel for allmennheten i henhold til friluftsloven § 2 fra kryss sørvest på Børterveien ved Møllerstua til passert bebyggelse på Furubråtan. Det er satt opp bygninger slik at det danner et tun på et av de omsøkte områdene. Men, at man må tinglyse hele veien ned til Møllerstua har jo ikke noe med gjennomgang på tunet å gjøre. Det ble derfor mye frem og tilbake i dagene før kommunestyret, da grunneier ønsket å trekke søknadene for de byggene som ble omfattet av tinglysningen. Han ble da underrettet av kommunen om at han i så fall kunne risikere dagsbøter som nå forløper seg til rundt 2 millioner kroner. Han valgte å ikke trekke søknaden. Flertallet stemte for å gi dispensasjon for byggene som ikke var omfattet av tinglysning. De andre byggene ble utsatt i påvente av avklaring fra Ad-hoc utvalget om atkomst til marka, jfr. kommuneplanen, da behov for tinglyst ferdselsrett forventes å bli avklart i denne prosessen. Dersom avtale om traseèr og ferdselsrett ikke lar seg realisere innen 01. oktober 2011, skal saken opp til ny behandling i kommestyret med ny dato om pålegg for riving.

Det pågår et arbeid i et valgt Ad hoc utvalg som arbeider med målet i kommuneplanen; Tilgang til Marka fra Ekebergdalen. Målet er å ha en avtale med grunneiere før sommeren 2011.

Trenger vi å tenke nytt?
Næringsutvikling og nytenkning vil være en viktig del av jordbruket i fremtiden. Mange må etter hvert se seg om etter muligheter i markedet som kan gi ekstra inntekter. Jeg mener derfor at vi må se nærmere på hvilke tjenester kommunen kan yte til grunneiere som nesten alltid eier tomter som ligger i LNF områder. Det foregår mange spennende prosjekter både i Enebakk og i andre kommuner. Loven åpner for muligheter og da bør det legges til rette slik at man ikke sliter seg ut i møtet med det kommunale/fylkeskommunale byråkratiet.

Apropos byråkrati…..
Gebyrregulativet som har blitt vedtatt i kommunestyret etter flere behandlinger viser allerede at vi må følge godt med på hvilke ringvirkninger det får i praksis. Det viser seg at den nye plan og byggningsloven om søknader for våtrom i bolighus ville ende på den nette sum av kr. 6900,-. Nytt forslag lød på kr. 3000,- Det lyder mer fornuftlig, men fremdeles dyrt.

Snakk om fornuft - jeg har forstått det slik at bakgrunnen for at rehabilitering eller nybygg av bad/våtrom kommer av for mye dårlig arbeid, for mange vannskader og forsikringssaker. Jeg forstår godt at dette koster penger for både privatpersoner og forsikringsselskap, men hva koster det å byråkratisere dette arbeidet? Dersom det skjer en vannskade i mitt private hjem blir jo det en sak mellom meg og mitt forsikringsselskap.
Saksbehandlere i alle norske kommuner sitter allerede med arbeid til langt oppover skuldrene, hva med tiden som brukes til å fylle ut skjemaer, sende brev frem og tilbake, antall telefoner mellom kommune, eier og utbygger?
Jeg er temmelig sikker på at dette koster langt mer enn de vannskadene som oppstår på grunn av slett arbeid. Det neste er at det også skal komme en tredjepart ut i etterkant for å godkjenne arbeidet. Skal denne uavhengige? kontrolløren ha noen form for ansvar? Hva om han godkjennet et bad som ikke holder mål? Hvem har da skylda? Hvem skal betale for skadene? Eller blir det som med eiendomsmeglere eller takstmenn? Det neste blir vel da at vi skal ha en forsikring til, denne gangen på et nyoppusset bad - og da er jo ringen sluttet...

De Rødgrønne passer på oss og pålegger nye kostbare ordninger, noe som ikke bare går utover privatpersoner og utbyggere, men også en fra før presset kommune som har mer enn nok papirmøller fra før.
”Regjeringen sier de forstår at folk reagerer på den nye Plan- og bygningsloven, men mener den er til befolkningens beste. Snart kommer nye innskjerpinger.”
”Den nye ordningen er ikke så omfattende som folk kanskje tror - hvis alt er i orden vil jeg ikke tro at uavhengig kontroll på for eksempel en ny enebolig vil koste mer enn 5 000 kroner.” sier Sandbakken, statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet.
Kilde: http://e24.no/eiendom/innfoerer-enda-strengere-regler/20032699  

Dette skal altså være i tillegg til de kommunale søknadsgebyrene. Til det beste for befolkningen! Hva om det beste for alle er at vi kan stole på at en fagmann med fagbrev eller mesterbrev faktisk kan den jobben han/hun er sertifisert til å gjøre? Mitt inntrykk er at det er mange flinke fagfolk der ute og det er klart at vi forbrukere må være bevisste på hvem vi velger til å pusse opp det dyreste rommet i huset/leiligheten.


De som bruker svart arbeidskraft for å spare penger, kommer de til å velge denne løsningen som er til beste for oss alle? Jeg har mine tvil....

Bruker vi pengene i kommunen på rett måte?
I sak 11/11 behandlet vi kveldens viktigste sak: Forvaltningsrevisjonsprosjekt - Offentlige anskaffelser
Noen av sakene som ble tatt opp kjente vi i kommunestyret til fra før, fordi vi har vært nødt til å gi tilleggsbevillinger i etterkant. Revisjonen viser at kommunen har store utfordringer vedrørende systemer og dokumentasjon på innkjøp og prosjektstyring. Offetlige anskaffelser er underlagt lover og regler som må følges. Kommunen kan bli saksøkt, noe som kan gi store økonomiske konsekvenser. Rådmannen sier i sin vurdering at hun straks vil iverksette tiltak for å sikre rutinene for avtaler, innkjøp og prosjekterstyring.

Arbeiderpartiets forslag til vedtak fikk enstemmig oppslutning:
1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten om offentlige anskaffelser til orientering, og registrerer at den avdekker store avvik fra gjeldende lov- og regelverk. Kommunen følger opp lov- og regelverk for offentlige anskaffelser.
2. Rådmannen bes følge opp rapportens anbefalinger og legge fram en redegjørelse for
kommunestyret og kontrollutvalget innen utløpet av 2011 om hvordan Enebakk kommune følger opp lov- og regelverk for offentlige anskaffelser.
I dagens papirutgave av Enebakk avis blir denne saken slått opp på hele forsiden med bilde av rådmannen. Dessverre har nettsidene til Enebakk avis ikke lenger samme aktualitet, da de stort sett det siste året har valgt å legge inn en eller to saker i uka. Denne saken har ikke blitt prioritert som viktig nok til komme inn i de digitale medier. Enebakk avis

Utvalg for klima og miljø, har egentlig litt lite å arbeide med om dagen... jeg tror vi kunne fått flere saker

Vinterferie, Ski-VM og skolefri. Nå står det kanelsnurrer i ovnen og ungene spiller kort, mor forsøker å lese litt pensum til studiene sine på Høgskolen og etterpå blir det en kveldstur i lysløypa til Driv i Ytre Enebakk. Deilig! Å være lærer har absolutt sine fordeler.


Året har kommet godt i gang og det nærmer seg årets første kommunestyremøte. Sakene som skal opp til behandling ligger her:


http://www.enebakk.kommune.no/Modules/councilmeeting.aspx?ObjectType=ePhorteCommitteeMeeting&ePhorteCommitteeMeeting.ID=548  

I utvalg for klima og miljø har vi kun hatt et par saker oppe til høringsuttalelser og noen referatsaker om Børter og Gran.
På Gran har endelig Fylket kommet frem til at de krever opprydding i de forurensede massene som ligger der.


I saken om Børter står det at Klima- og forurensningstilsynet (Klif) har mottatt dokumentasjon fra Enebakk kommune 3. mai 2010, om at det ved flere tilfeller har blitt deponert masser klassifisert som farlig avfall ved Børter gård. Dersom dette stemmer er det svært alvorlig og utvalget ba derfor om en sak administrasjonen redegjør for fremtidig håndtering av deponier i Enebakk kommune. Slik jeg oppfatter det burde vi vært informert om dette for lenge siden.

Jeg har bedt administrasjonen om en kopi av dokumentasjonen. Vi må få vite om disse massene har blitt avvist og kjørt ut igjen eller om det har blitt deponert.