Mitt lille land -

Det har vært en usedvanlig lang sommerferie for familien og meg. Vi har spart lenge og gledet oss til fireukers reise i Thailand. Vi var flere familier som reiste sammen og vi hadde alle en fantastisk tur. Reiseruten var Bangkok, Hua Hin, Koh Tao, Koh Samui og tilbake til Bangkok. Vi kommer nok til å dra tilbake til dette spennende og vakre landet.

Hjemreisen gikk fint og vi ble hentet av svigerfar på Gardermoen fredag den 22. juli. Glade og fornøyde kom vi hjem og ble møtt av svigermor med verdens beste hjemmelaget lapskaus. Da de dro tilbake til Oslo, dumpet vi ned i sofaen og satte på TV’n. 

”Det har vært en stor eksplosjon”, sa mannen min – ”Huff, glad vi ikke er i en storby som Bangkok lenger”, tenkte jeg. Der var det sikkerhetsvakter overalt og vi ble stadig påminnet om at terrorfaren er en del av hverdagen i mange land. Jeg tittet på bildene på TV-skjermen. ”Himmel, det er jo i Oslo”, sa jeg. ”Det er ikke mulig”. Resten av dagen og helgen ble vi sittende i sofaen foran TV’n. Grusomhetene var ikke til å fatte.

I dagene som fulgte ble det klart at Enebakk ikke hadde noen direkte involverte innbyggere. Jeg fungerte som ordfører den kommende uken, siden ordføreren var på ferie. Det ble bestemt at vi skulle utvide åpningstiden på helsestasjonen, holde åpen kirke to kvelder, samt legge ut kondolanseprotokoll slik at innbyggerne kunne uttrykke medfølelse og omtanke med de som er rammet. Jeg var sammen med deltakere fra kommunens kristeteam og presten begge kveldene vi holdt åpen kirke. Det var ikke så mange innom, men det var fint å kunne tenne lys for de som var rammet av tragedien i Oslo og på Utøya. I etterkant ble det også åpnet for at man kunne tenne lys og legge ned blomster på minnelundene vi har ved begge kirkene våre.

Nå er det mer enn 14 dager siden hendelsen og jeg har, sikkert i likhet med mange andre, hatt en følelse av tomhet og motløshet. At en person kan klare å planlegge og gjennomføre et angrep av et slikt omfang gjør oss sårbare. Samtidig har det vært godt å se hvordan vi som et folk har klart å stå sammen i sorgen. Det er kun årene som kommer som kan si oss noe om det virkelige omfanget av denne tragedien.

Å tenke på kommunevalg og valgkamp har vært utenkelig nå, men torsdag 11. august skal representanter fra alle partiene i Enebakk møtes. Da skal vi snakke om hvordan valgkampen skal gjennomføres her i Enebakk. Demokratiet er vårt viktigste våpen og da er valg nødvendig.