17. mai-tale på Kirkebygden skole 2011 av Tonje A. Olsen

Kjære alle sammen - Gratulerer med dagen!

Det at vi sammen kan rope hurra for grunnloven vår, selvstendigheten vår og ikke minst for demokratiet vårt er fantastisk. At vi kan feire 17. mai sammen her i dag er med på å minne oss på hvor takknemlig vi skal være over livene vi kan leve på vår kant av verden og på vår tid i historien.

I krig og uro på Napoléonstid, fantes det menn i Norge som la planer for landet vårt. Danskene og Kong Fredrik VI ble tvunget til å avgi landet vårt til Sverige, etter at England bortførte hele den danske skipsflåten. Kiel-traktaten var et faktum i januar 1814. Men Norge nektet å gå med på denne avtalen. Vi ville velge selv!

Det ble innkalt til riksforsamling på Eidsvoll. 112 av landets fremste menn arbeidet seg frem til en svært moderne og demokratisk grunnlov. Den danske tronarvingen Christian Fredrik VI ble valgt til ny konge og vi var blitt et selvstendig land.

Men dette gjaldt kun for en kort stund. Landet vårt ble angrepet av Sverige i juli 1814 og i august samme år ble en ny fredsavtale underskrevet i Moss. I løpet av denne høsten var unionen med Sverige et faktum og Christian Fredrik reiste hjem til Danmark.

I disse få måneder med uklarheter hadde riksforsamlingen på Eidsvoll fått på plass vår egen Grunnlov. Oppløsningen av unionen med Sverie i 1905 forgikk uten særlig stor dramatikk og vi fikk en ny folkevalgt konge. Han tok navnet Kong Haakon VII.   

Siden har vi levd som gode naboer i fred og fordraglighet – Eller som søsken – Hjemme hos meg er det ofte slik at barna krangler hele dagen, men før sengetid er de alltid bestevenner igjen.

Slik har vi det litt med Sverige også - vi har våre kamper, men når solen går ned er vi vel forlikte. De store kampene mot ”Storebror” Sverige avgjøres heldigvis i Melodi grad Prix og på idrettsbanen via langrenn, fotball og ikke minst nå sist i ishockey. Dette er kamper som noen ganger skaper frustrasjon og mange ganger skaper det glede. Det viktige er at ingen mister livet i disse kampene.

Det at vi bor i en fredelig del av verden uten krig og uro rett i nærheten er en luksus mange nasjoner ikke får oppleve. Det siste året har det blitt vekket til live et folkeopprør i flere land, både i Midtøsten og andre steder. Noen av folkeopprørene har kommet et stykke på vei, mens andre kjemper fremdeles. Om alle disse landene er klare for et folkestyre basert på frie valg, lov og rett og ledere som ivaretar menneskerettighetene – det gjenstår å se.

Men det vi ser, er at det er de unge som gjør opprør. De bruker moderne teknologi og sosiale medier som facebook og twitter for å få ut informasjon - til hverandre og til omverden. De gjør opprør med stor fare for sitt eget liv – og mange har til nå ofret seg i kampen mot eneveldige tyranner som utpiner folket sitt.

Menneskene i disse landene har samme ønsker som oss, de ønsker å leve et liv fritt for undertrykking, og uten fare for fengsling hvis de uttaler sine meninger.

Et vindu har åpnet seg, jeg håper de griper mulighetene og at de får støtte fra omverden til å kunne skape demokrati og fred.

Mange viktige personer skal nevnes i en tale på 17. mai. Viktige personer som har vært med på å forme landet vårt og som har gitt oss alle en felles referanseramme for hva Norge står for. Vi har Bjørnson – som er barnetogets far, far og sønn Wergeland, Sverdrup, Nansen, Kong Håkon, Kong Olav – senere kom Gerhardsen, Borten, Willoch og mange flere. Disse har kjempet, har skapt og har bidratt på sine måter, - i sin tid. 

I et lokalsamfunn som her i Enebakk - er arbeid, familie og venner viktig. Men for å få et skikkelig levende lokalsamfunn trenger vi at folk bryr seg om hverandre. I bygda vår er det ildsjelene som er blant de viktigste menneskene – og dem har vi heldigvis ganske mange av.

I år har EU bestemt at det er frivillighetens år i Europa. Det er satt fokus på betydningen denne type arbeid har å si for samfunnet. Frivillig arbeid har etter hvert fått en enorm betydning.

Familier bor ikke lenger tett på hverandre, vi kan ikke i samme grad stille opp for de nærmeste, vi er mange som sliter med små og store ting i hverdagen. Det å ha noen som stiller opp - eller å ha et sted å gå til kan være viktig for mange.

Fritid som skal fylles er forholdsvis nytt for oss. Vi trenger ikke lenger bruke ledig tid til å stoppe sokker og reparere verktøy.

Vi velger selv hva vi vil bruke fritiden vår til; men felles for de fleste av oss er at vi forsøker å bruke tiden på noe som er lystbetont og som gir oss ekstra innhold i livet.  

Å delta med frivillig arbeid i lag, foreninger og organisasjoner gir mye til de som deltar. Mange opplever at man får en tydeligere identitet og positivt selvbilde av å hjelpe andre. Frivillighet skal være en hjelpende hånd innenfor områder der man ser at samfunnet ikke alltid strekker til. 

Her i Enebakk har vi en mengde aktiviteter, for mange forskjellige målgrupper. Ved å ha et så rikt organisasjonsliv, dekkes mange behov og mange innbyggere drar nytte av engasjementet. Det er utrolig hvor mye kompetanse som er samlet i våre lag og foreninger. 

Her i bygda vår kan du jobbe frivillig innenfor nesten alle sektorer og for alle aldre. Vi har kultur, idrettslag og menighetsarbeid. Vi har Natteravn, Skiforening og Sanitetsforening – og vi har de siste årene også fått Frivillighetssentralen som har blitt svært synlige i kommunen vår.

Vi må sette pris på frivillig innsats, dugnadsinnsats og engasjement. Dette arbeidet medvirker til å skape et trygt lokalsamfunn.

Dessverre er det en nedgang i antall mennesker som vil være med på frivillig arbeid. Det blir vanskeligere og vanskeligere å fylle roller innenfor styrer og råd. Det betyr at det er plass til flere dersom har du lyst til å bidra. Har du tid til overs og vil være med på å gjøre en forskjell – ta kontakt – jeg er sikker på at du vil bli tatt godt imot.

De siste ukene før 17. mai har mange frivillige foreldre i idrettslagene vært ute og plukket søppel langs veiene våre. Voksne har vært med på ”Stopp langingen”, Natteravnene har stilt opp på nettene, Lions har solgt tulipaner, Sanitetsforeningen har samlet inn penger – alt dette og mer til blir gjort for ungdommen i bygda vår.

Til slutt: I år er det altså Frivillighetens år. Og nettopp i dag ser vi hva den frivillige innsatsen betyr i praksis. Alle som har vært med i 17. mai komiteen, FAU, bakt kaker, skaffet premier og vært med på flaggheising. Musikkorpset har skapt stemningen, leikarringen som danser så fint, foreldre i 1. klasse som sørget for at det ble plukket markblomster til våre eldre borte på Ignagard. Alle har stått på for at vår grunnlovsdag skal bli best mulig for alle. Dere har sørget for et flott arrangement! Jeg kan helt sikkert si på vegne av alle her: Takk for innsatsen – uten frivilligheten stopper 17. mai feiringen slik vi kjenner den.

Alle Enebakkinger og tilreisende - Gratulerer med dagen!

17. mai i Kirkebygda 2011

Svarte skyer drev rundt oss hele dagen, men vi hadde strålende sol og passe bunadtemperatur. Når man forventer regn, men får sol - ja da kan det jo ikke bli bedre? 

Ved Ignagard var det nyplantet og nysådd, 1. klassingene overrakte markblomster til de eldre som var kommet ut for å se på barnetoget. Korpset er ikke stort, men de gjorde en strålende innsats.

I år hadde jeg igjen æren av å blir forespurt om å holde 17. mai-tale ved Kirkebygden skole i Enebakk, noe jeg er veldig stolt over. I år valgte jeg å snakke om de som kjemper for sine rettigheter i bl.a. Midt-Østen og om hvor viktige alle som arbeider innenfor frivillige organisasjoner, lag og foreninger er for lokalsamfunnet vårt. 

17. mai komiteen hadde gjort en kjempejobb med å få på plass alle gode tradisjoner. Potetløp, fiskedam, lykkehjul, luftgeværskyting, masse hjemmelagde kaker og veteranbilutstilling. 

Den ene sønnen min, Jonathan tok 2. plass for juniorer i skyting for andre året på rad,  noe vi i familien er forundret over, da vi ikke har de helt store tradisjonene for skytevåpen hjemme hos oss. Nå står det to fine pokaler på hylla som bevis på at det ikke var flaks i fjor :-)

Etter arrangementet på skolen dro vi hjem med gode venner og familie for å spise jordbær, spekemat og kaker. Klokken 21 ble flagget tatt ned og familien sank slitene og fornøyde ned i sofaen med mer 17. mai feiring på TV. 

Jonathan og meg

Benjamin og meg. Han vant solbriller på potetløpet.

Jonathan mottar pokal for 2. premien i luftgeværskyting

To fornøyde gutter på slutten av dagen

Hipp hipp hurra - det er snart 17. mai!

Kransenedleggelse på Petrus Oppgegaards
krigsminnesmerke
Foto: Enebakk avis

Jeg er så heldig at jeg er forespurt for tredje gang om å holde dagens tale på Kirkebygden skole i Enebakk. Det er en ære og jeg er glad for at jeg blir forespurt. Når jeg skriver 17. mai-taler tar det masse tid. Jeg forsøker å skrive den litt uhøytidlig og med et lokalt innhold, men man skal jo ikke glemme bakgrunnen for dagen. Mange skal og bør nevnes i "dagens-tale", men da blir det ofte slik at jeg føler at jeg gjentar det samme fra i fjor. Det er jo forsåvidt det 17. mai handler om. Tradisjon, gjentagelser og opprettholdelse av at dette skal være barnas store dag.
I prosessen og når det står litt stille - blir det ofte til at jeg tar en titt på andre som har lagt ut sine 17. mai-taler på nettet - ikke for å kopiere, men for å få litt inspirasjon og ideer til nye innfallsvinkler. Derfor la jeg i går ut mine to forrige 17. mai taler. Ut i fra mengden av nye lesere på bloggen min det siste døgnet, ser det ut til at det er flere enn meg som leter etter inspirasjon til skrivingen.

Lykke til alle 17. mai-tale skrivere - Hipp hipp hurra for Norge, Grunnloven, selvstendigheten og at vi er så heldige at vi kan feire vår grunnlovsdag i fred og frihet!

Nå skal bunadskjorte og flagg strykes, 4 par sko skal pusses og en kake skal bakes . Så blir det 17. mai i år også.

17. mai-tale på Kirkebygden skole 2010 av Tonje A. Olsen

Kjære alle sammen! Store og små, gratulerer med dagen!

Hver 17. mai forstår jeg at jeg har en gammel dame inni meg, som tviholder på 17. mai tradisjonene. Fra første uka i mai elsker jeg plutselig korpsmusikk og får tårer i øynene når jeg hører ”Gammel jegermarsj” og ”Norge i rødt, hvitt og blått”. Det skjærer meg i hjertet når jeg i år har lovet at barna mine skal få ta av bunaden, så snart jeg går ned herifra. Når man snart skal opp i 3. klasse er det viktigere å være kul enn å tilfredstille mamman sin. Det er ikke denne tradisjonsmammaen noe glad for.

Som dere forstår; denne gamle dama er ikke god å være i hus med dagene før 17. mai. Nye sko skal gås inn, alt skal prøves og sjekkes til stor fortvilelse for alle. Mange 17. mai iskremer blir lovet bort i denne prosessen. At det er Eidsvollsmennene og Norges grunnlov vi feirer er nokså fjernt for denne dama.

Dette gav meg litt å tenke på og jeg spurte noen av elevene mine om 17. mai. Det som var viktig var: Fri, fest 16. mai, være sammen med venner. Da jeg spurte mine to gutter på 7 år som er elever her, forstod jeg at de har lærere som jobber bra med 17. mai historien. Han ene sa: ”at Grunnloven ble ferdig, at man skal spise mange is og at vi ikke var i krig med Sverige". Han andre svarte ”De lagde loven til Norge, at Sverige ikke fikk bestemme lenger og at Norge har bursdag”. Veldig dyktige lærere må jeg si.


For mange av oss forsvinner nok ofte historien om hvorfor vi feirer denne dagen oppi all handling, planlegging og stryking. Ikke det at innholdet i festen ikke er viktig, men vi er samlet her i dag for å minnes at Grunnloven ble underskrevet 17. mai på Eidsvoll i 1814 og vår selvstendighet fra Sverige i 1905. Loven var moderne for sin tid. Den ble bygget på humanismens tanker om frihet, likhet og brorskap. Derfor er det for oss i dag litt merkelig at man allerede i § 2 utelukket enkelte grupper fra Norge. Det stod blant annet:
"Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.”
Så med andre ord – tanken om likhet og brorskap gjaldt ikke for alle. En av grunnleggerne for vår feiring av dagen; Dikteren Henrik Wergeland kjempet hard imot denne paragrafen. Han skrev:
"Jeg tror vår grunnlov best på jord; dog ei, at best er hvert et ord. Således tror jeg for eksempel At hver bør velge fritt sitt tempel. Man friest bør være i tro;
ti bør forandres §2.”. Han kjempet i mange år for å endre denne diskriminerende paragraf 2.

I år har jeg vært med 10. klasse til Berlin og Praha. Der ble vi sterkt minnet på hva som kan skje når OSS og DEM tanken tar overhånd. I konsentrasjonsleieren Sachsenhausen ble vi fortalt hvilke grusomheter som ble gjennomført for at fangene skulle miste menneskeverdet. Fangevokterne så ingen enkeltmennesker, de så kun OSS og DEM. For dagens 15 åringer var dette sterk kost, og for de fleste var det ganske uvirkelig at slike ting kunne skje – og ikke minst at liknende regimer finnes også i dag.

Her i Kirkebygda står en bauta til minne over Petrus Oppegaard. Det å ha et krigsminnesmerke over 2. verdenskrig i nærheten minner oss på at friheten, brorskapen og likheten ikke er en selvfølge. Landet vårt var fratatt dette i 5 år og mange måtte ofre sitt liv i kampen. Vi må huske på de som på forskjellige måter kjempet, har skapt og var med å bidra til å bygge det landet vi har i dag. Frihet og demokratiet er ingen selvfølge, det må vi jobbe for hele tiden.
Leo Eitinger var en av de få norske jødene som overlevde konsentrasjonsleirenes grusomheter. Han har sagt: ”Vi må se enkeltmennesket. Fordi menneskeverdet er knyttet til enkeltmennesket.”
Vi skal fremdeles være oppmerksomme på hvor lett det er å stenge ute eller diskriminere. I dagens samfunnsdebatt bruker mange nettopp OSS og DEM for å skape avstand mellom grupper. Vi glemmer å se enkeltmennesket.

På samme måte ser vi i lokalsamfunn rundt i landet når kommunene blir bedt om å ta imot flyktninger. Mange ønsker ikke ta imot, ofte på grunn av økonomiske spørsmål, men også fordi vi ikke ser på denne gruppen med mennesker som enkeltindivider som hver for seg har opplevelser som gjør at de har rett til å få opphold i Norge. I løpet av året skal Enebakk igjen motta en gruppe flyktninger. La oss ta de imot som enkeltmennesker som kan tilføre verdier til vårt lokalsamfunn.
Slik gir det mening med de fine ordene som ligger bak Grunnloven: Frihet for enkeltmennesket, likhet og rettferdighet for alle og medmenneskeligheten i brorskapen.
I Enebakk er det mange som brenner for bygda si. Det er et stort engasjement og ikke minst dugnadsvilje og mange som deltar i frivilling arbeid. Dette er svært viktig for et fortsatt levende lokalmiljø.

Det er først og fremst barna vi ønsker å skape et godt miljø for. Det krever engasjement! 17. mai er en typisk dag hvor vi får en VI følelse. Vi er ulike, men VI har alle pyntet oss og vil skape en god ramme rundt dagen for oss selv og for barna. VI er et eksempel på en del av mangfoldet denne bygden har å by på. La oss ta vare på det. Bare slik kan vi få en bygd i utvikling.

Hvordan gikk det så med §2 i Grunnloven?
I 1842 var det flertall i Stortinget for å gi jøder adgang til riket. Men grunnlovsendringer krever 2/3 flertall, og det manglet 11 stemmer for at paragrafen kunne endres. Wergeland selv - satt på galleriet og gråt. Først i 1851 ble paragrafen endret, da hadde Wergeland vært død i 6 år. Slik lyder §2 i dag: ”Alle Indvaanere af Riget have fri Religonsøvelse.”.
Så Wergeland fikk omsider ønske oppfylt: ”At hver bør velge fritt sitt tempel. Man friest bør være i tro.”.
Jeg har spurt meg seg om det var rett å trekke slike OSS og DEM tanker inn i en tale på en gledens og feiringens dag. Men nettopp disse historiske hendelsene er viktige å huske. De som har gått før oss har sikret oss de friheter og muligheter vi i dag har som nasjon og som nordmenn. Vi har den friheten fordi noen før oss har kjempet for den. Det må vi aldri glemme.

Til slutt: Årets 17. mai komité har sørget for at alle tradisjonene er på plass. Takk til dere og alle andre som stiller opp slik at vi får en så fin ramme rundt feiringen vår. Takk til foreldrene som oppmunter sine barn til å spille i korps. Takk for det flotte arbeidet som blir gjort i leikarringen. Den gamle dama er super fornøyd og kan trekke seg tilbake frem til neste år. Da våkner hun igjen i starten av mai ved lyden av korpsene som er ute og øver på å gå i takt.
Igjen til alle Enebakkinger og tilreisende.

Gratulerer med dagen!

17. mai-tale på Kirkebygden skole 2009 av Tonje A. Olsen

Kjære alle sammen – store og små, gratulerer med dagen!
Som kirkebygdabeboer er jeg svært glad for anledningen jeg har fått med å kunne komme med dagens hilsning. Det har vært fantastisk å se årets 17. mai tog med unger, voksne og musikkorps på en runde her i den lille bygda vår. Glade barn og voksne med finstas og det norskeflagg viser oss at 17. mai tradisjonen i Norge fremdels blir godt tatt vare på. Nettopp det at vi har barnetog gjør den norske feiringen av nasjonaldagen til noe helt spesielt. Der andre land velger å vise frem militærparader med tanks og våpen, viser vi frem det fineste vi har – ungene! De marsjerer ikke i stram takt, men de hopper, går og løper med flagg og tute – mens de synger om hvor vakkert landet vårt er, om selvstendighet og om en grunnlov som ble stiftet på Eidsvoll i 1814.
Dikteren Henrik Wergeland gis æren ved å ha innstifta dagen, og han la grunnlaget for at vi skulle feire 17. mai. Mens Bjørnstjerne Bjørnson la til rette for det første barnetoget i 1870. Så i snart 140 år har vi tatt vare på denne fine tradisjonen – med barnetog.
Tradisjoner er noe som er likt hele tiden, men jeg har tenkt litt igjennom det – og kommet til at dagen allikevel har noen endringer. Selv om alle 17. maier stort sett er like – har vi en slags inndeling av 17. mai etter hvilken alder vi er i.
De første årene handler det først og fremst om at mor, far, besteforeldre eller andre foresatte fyller små stivpyntede barn med iskrem, pølse og brus – for slik skal det jo være på 17. mai - ubegrenset av alt.
Når det er innprentet de første 5-6 leveårene, begynner det å gå det av seg selv. I denne alderen vil de ha penger og stå i kø på egenhånd. Det er nå de lærer at 50 kroner ikke holder både til brus, is og pølse. De må velge eller få pengepåfyll av stolte foreldre som ser poden klemme og snike seg frem i køen av andre ivrige iskjøpere. Hvis de ikke har rotet bort pengene innen de har kommet frem da….
Det er i denne perioden fra 1.-4. klasse at fiskedam, sekkeløp og pilspill er på sitt kuleste – ivrige pappaer går i barndommen og dytter barna i front – slik at han selv får deltatt og vist naboen at han ikke har mista teken.
Utover på mellomtrinnet kan foreldrene kan roe litt ned. De kan rekke å spise en is eller to uten at man skal tørke is, tårer eller ketchup - som har rent nedover det som for få timer siden var en nydelig og renvasket spent unge - som nettopp har lært seg at flagget skal være opp og ikke brukes som fektestang eller skarpes i bakken. Nå er det kule klær som gjelder. Stive pensko og slips kan være en utfordring i mange hjem en tidlig 17. mai morgen. Sangene i 17. mai toget handler nå mer om hvilken klasse som har best klassesang og ikke så mye hipp hipp hurra.
Så kommer vi til ungdomsskolen – hvor blir barna av da? De voksne har gitt opp stresset med vannkjemmet hår, men har grav dypt i lommeboka for at 13-åringen får de rette klærne. Kravet om størrelsen på 17. mai penger skyter i været og resten av dagen er unga borte som dugg for solen – enten de spiller i musikkorpset eller henger med venner. Dette er i grunn en ganske stille periode for 17. mai foreldre. Nå har de tid til å planlegge sin egen feiring med venner og familie.
På slutten av ungdomsskolen og de to første årene på vgs blir det litt mer stress igjen. Ikke bare at barna er borte hele dagen, men nå er de ofte borte hele kvelden også. Da er det greit med kjøreklare foreldre som kan plukke opp sine håpefulle hvor enn de har havnet i løpet av dagen.
Russetiden er den ultimate 17. mai testen – de fleste foreldre drømmer seg tilbake til skolefeiring med is, brus og pølser sammen med søte små barn – mens 13 års skolegang feires på måter jeg ikke skal gå inn på her.
Siden vokser man til og 17. mai feiringen går inn i en dvale frem til venner, familie eller enn selv får små barn. Med dette er sirkelen sluttet – neste generasjon er vi i gang igjen med det samme. Da er det vi foreldre som har blitt besteforeldre og som skal sørge for at små barn i vogna skal få fylt magene sine med mest mulig av den faste menyen.
Slik skal det være med tradisjoner. Det bringer meg videre til de som ikke har fått inn denne tradisjonen via foreldre og besteforeldre.
De siste 40 årene har Norge er blitt et endelig mål for mange innvandrere og flyktninger – også her i Enebakk har noen valgt å slå seg ned, enten alene eller sammen med sin familie. Det er ikke alltid lett for noen med utenlandsk opprinnelse å få muligheten til å integrere seg i det norske samfunn, og på bygda er det kanskje vanskeligere enn i byene. Da kan nettopp dager som 17. mai være med på å inkludere nye innbyggere som har kommet fra andre land eller innbyggere fra andre kanter av Norge. Det er jo tross alt den eneste dagen i året at Kirkebygda er full av folk – utenom loppemarkedet til Emaus og på bygdedagene da. Her i Enebakk skal det være plass til alle, uavhengig av kultur, religion eller politisk syn
I dag feirer vi at Norge fikk sin egen grunnlov i 1814. På Eidsvoll satt 112 menn – ingen kvinner. De så mot uavhengighetserklæringen i USA og mot Frankrike som hadde brukt ordene: frihet, likhet og brorskap som underlag for sin revolusjon. Vi fikk en tredelt maktfordeling, med Storting, regjering og domstol, men også menneskerettigheter fikk sin plass i loven. Det sies at vi fikk vårt demokrati ved innstiftelsen av Norges grunnlov, men de eneste som hadde anledning til å stemme var embetsmenn, byborgerskap og bønder. Dette dreide seg om ca. 10% av befolkningen på slutten av 1800-tallet. Kvinnene fikk stemmerett først i 1913 – så jeg vil vel si at det var først fra da vi kunne kalle Norge et demokrati.
Henrik Wergeland var ikke bare far til 17. mai. Han kjempet mot all urett, han var for religionsfrihet og arbeidet ivrig mot loven som forbød ”tilgang til riket" for jøder og jesuitter - i 1851 -6 år etter hans død ble loven endret. Når vi 17. mai feirer Norges grunnlov, feirer vi en lov som bygger på tanker om frihet og folkestyre. Grunnloven legger grunnlaget for Norge som et fritt og selvstendig land hvor alle vi som bor her nyter stor grad av frihet.
At vi fikk en ”god grunnlov” var med på å utvikle landet til en velferdsstat, men også det at Norge har en lang tradisjon med et svakt stendersamfunn. Selv i 1814 var det mindre forskjell mellom fattig og rik her på berget enn i de fleste andre land i verden. Nå i 2009 er vi det landet i verden som har minst forskjell på fattig og rik eller mellom kvinne og mann. Det betyr ikke at alle i landet har det sosialt godt eller at det ikke finnes forskjeller som bør utviskes. Vi må tørre å utvikle oss videre i et stadig raskere skiftende samfunn, men vi skal samtidig ta vare på mange av Norges gode og flotte tradisjoner.
I dag da 17. mai toget gikk forbi på Ignagaard var det mange eldre som fulgte spent med. Mange av de som bor der setter nok ekstra stor pris på feiringen av vår grunnlov og frihet. Enkelte av dem har selv kjent på kroppen hvordan det var å ikke ha lov til å markere eller feire vår nasjonaldag i tiden 1940-1945.
Tidligere i dag hadde jeg den ære å få legge ned en minnekrans fra kommunen ved bautaen til Petrus Oppegaard. Det å minnes de som kjempet og falt under krigen – blir kanskje viktigere enn noen gang. Det blir færre igjen av de med førstehåndskunnskap om hvordan det var å leve under okkupasjon og mangel på frihet. Ved å markere de som kjempet for at Norge atter skulle bli et fritt land – minnes vi på at det ikke er noen selvfølge at vi lever i fred og frihet.
I Nordahl Griegs diktsamling, ”Friheten” fra 1943 finnes et dikt som heter: ”17. mai 1940”
”I dag står flaggstangen naken
Blant Eidsvolds grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
Vet vi hva frihet er.
Det stiger en sang over landet
Seirende i sitt sprog,
Skjønt hvisket med lukkede leber
Under de fremmedes åk."
Til slutt vil jeg takke årets 17. mai komité for oppdraget og for meget godt gjennomført arrangement her i dag. Å holde Norges 17. mai tradisjoner ved like kreves mengder av frivillig innsats og positive voksne og barn – Takk til alle sammen som har vært med på å fullføre tradisjonen med musikk, sanger, mager fulle av is og pølse og ikke minst et flott 17. mai tog med glade barn og voksne og Norges flagg stort sett høyt i været.

Takk for oppmerksomheten, og fortsatt lykke til med feiringen av dagen!

Ny skole på Kvernstua i Ytre Enebakk

Mandag 9. mai ble skolesituasjonen i Ytre Enebakk behandlet i kommunestyret. Høyre, Frp og Krf fikk flertall i vedtaket om å å bygge en ny 4-5 trinnsskole på Kvernstua. 

Jeg har blogget om saken tidligere  her: Ny skole i Ytre

Vedtaket i kommunestyret mandag 9. mai ble slik:

Jostein Årre, H, framsatte følgende fellesforslag på vegne av H, Frp og Krf:

”1. Det vedtas bygging av en 4 parallell skole for hele Ytre Enebakk på Kvernstua. Plasseringen av skolen gjøres slik at den på sikt kan utvides til en 5 parallell; enten på eksisterende tomt eller ved tilkjøp av omkringliggende arealer.
 
2. Rådmannen utarbeider en sak for politisk behandling hvor man ser på kravene som må stilles/behovene som skal dekkes av ny skole. FAU/SU, ledelsen og ansatte ved Ytre Enebakk skole og byggekomitèen skal involveres i krav-/behovsutarbeidelsen. Saken legges fram for politisk behandling i løpet av oktober 2011.
 
3. Det utredes om realiseringen av skolen skal skje via OPS (offentlig privat samarbeid), eller om kommunen selv skal bygge/finansiere og drifte skolen. Dette legges fram for politisk behandling før budsjettbehandlingen for 2012.
 
4. Det gjennomføres nødvendig vedlikehold ved Ytre Enebakk skole for å sikre drift av skolen fram til ny skole står klar. Romproblematikken ved Ytre Enebakk skole løses. Rådmannen gis i oppdrag å løse nødvendig vedlikehold og romproblematikken ved skolen innenfor rammen avsatt i økonomiplanen (10 mill kr) med umiddelbar oppstart. Byggekomitèen holdes løpende oppdatert over planer/framdrift.
 
5. Kostnadene til ny skole vurderes i forbindelse med budsjett 2012 og ØP 2012-2015 med siktemål om at ny skole skal stå ferdig til skoleåret 2014/15.”

Å få avklart skolesituasjonen i Ytre var viktig - for de ansatte, elevene og for foreldre/foresatte. Jeg gleder meg til å følge utviklingen av den nye skolen. Nå gjenstår det å se på hva man skal gjøre med byggningene på Ytre Enebakk skole, når det nye skolebygget står klart om få år. Å rehabilitere byggene for nærmere 80 millioner ser jeg ikke på som en oppgave for kommunen. Det er en spennende tomt og det er sikkert mange muligheter som kan åpne seg her. 

Revidering av budsjett 2011 - Enebakk kommune

Regjeringen har ansvaret for en bærekraftig kommuneøkonomi gjennom samsvar mellom frie inntekter og politiske løfter om tjenestetilbudet til befolkningen.

Mandag 9. mai var en lang politisk møtedag. Fra kl. 12.00-21.30 satt vi i møter på Herredshuset. Rådmannens forslag til kutt ble gjennomgått og diskutert både av formannskapet og kommunestyret. Sakspapirer til kommunestyremøtet.  

Det var ikke mulig å revidere årets budsjett ut fra forslagene som ble lagt frem av rådmannen. Forslagene ville innebære andre og nye utgifter som følge av kuttforslagene, noe ingen av de politiske partiene kunne gå inn for. Noen små kutt for 2011 gikk allikevel igjennom. Blant annet bortfall av tilskudd til politiske pariter i Enebakk og nedleggelse av mitt "hjertebarn" - Utvalg for klima og miljø.

Tøffe tiltak må gjennomføres for at kommunen skal kunne gå i økonomisk balanse i årene fremover, men da må det etter min mening være via langsiktige endringer og ikke "småkutt" her og der. Mange tiltak er allerede påbegynt, som f.eks. Familienshus - som skal samle flere enheter under sammetak, 
I Enebakk kommune leverer vi gode tjenester. Mange av tjenestene er ikke lovpålagt, men vi har hatt en samlet politisk enighet om at mange av disse tilbudene skaper trivsel, trygghet og økt livsstandard for mange av våre innbyggere, redusere all papirbruk og porto - ved å sende ut politiskepapirer på e-post. Dette sparer på sikt også mange arbeidstimer som i dag blir brukt til å stå ved kopimaskinen, gjennomgang av enheter for å sikre optimal drift osv.

I 2008 sa direktøren i KS at: ”De rødgrønne har en lavere vekst i budsjettene enn Erna Solberg hadde i sin tid. Resultatet blir kutt i tjenestene.”. Det er vel derfor det er så stille fra kommunalministeren for tiden også?

Hva er en kommunes primæroppgaver?

Etter mitt syn må det være helse/sosial- og eldreomsorg, utdanning og service til innbyggerne og næringsliv. Ingen har ønske om å kutte ned på servicegraden innenfor disse oppgavene, derfor må vi forbedre arbeidsprosessene. På mandag ble det hevdet at Enebakk har nok midler, men at de brukes feil - og det kan godt være at det stemmer. Vi som politikere må i samabeid med rådmannen se til at resurssene vi har til rådighet blir brukt fornuftig. Rådmannen har en viktig rolle i samspillet mellom politikere og administrasjon. Dersom det er uklarheter i politiskevedtak skal det avklares tidlig i prosessen via rådmannen. Saksbehandlere bør slippe å arbeide med samme sak gjentatte ganger. 
Vi skal bruke mest penger til tjenesteyting og ikke til byråkrati!

Kommunen må forholde seg til nesten 6000 lover og forskrifter, hvorav halvparten har kommet etter 1992. Da snakker vi om BYRÅKRATI.......

Fredag kommer kommuneproposisjonen

I kommuneproposisjonen presenterer regjeringen sin politikk overfor kommunene og det økonomiske opplegget for kommunesektoren for det kommende året. Det blir spennende å se hva vi i Enebakk ender opp med i år.

"Byråkrati – formalisme: Nedsettende om visse påståtte virkninger av byråkratisk administrasjonsform, som formalisme, pedanteri, overdreven skriftlighet m.m."

"Byråkrati – administrasjonsform: Administrasjonsform kjennetegnet ved at beslutningsmyndigheten er hierarkisk ordnet og at de sakene som behandles, er entydig inndelt i myndighetsområder.Som administrasjonsform finnes byråkrati i mange historiske samfunn, men er kommet til full utvikling i de moderne industrisamfunn hvor det preger den offentlige forvaltning, storbedriftene og de store frivillige organisasjonene. Byråkratiet som organisasjonsform er blitt møtt med kritikk, bl.a. hevdes det at byråkratiet er for lite smidig og effektivt, eller at formell autoritet ikke nødvendigvis fører til riktige beslutninger.

Kilde: Store norske leksikon

Politiet så ut som et nyforlovet par - Udatert avisklipp om politiet i Askim

I en skoeske som jeg har "reddet", ligger det mange gamle avisutklipp og dette er teksen på baksiden av et innlegg om Ellef Kjos i Spydeberg på hans 80-årsdag: 

I går blev saken behandlet i herredstyret:

Ordf.: Formannskapet har ikke tatt noe standpunkt i saken, men det har vært nevnt en komite til å utarbeide saken sammen med politiet. Det blir nødvendig å utarbeide et helt nytt reglement, så å gjøre noe i saken i dag kan vi ikke gjøre.

Kvale: Jeg er av den mening at det er politibetjenter nok, bare de blir brukt i rette tid. Men reglementet må omlegges, slik at de ikke patruljerer når det ikke er bruk for dem. For eksempel ved 4-5 tiden om eftermiddagen er det helt unødvendig å gå.

Berg: Jeg er også av den mening at det er politi nok. Men det er ikke nødvendig å patruljere hver aften fra kl. 7 om kvelden. Da er det stille og rolig allikevel. Det er bedre at de på lørdag og søndag litt utover natten. Men det kunde kanskje være et spørsmål om ikke politibetjentene burde forynges. Begge begynner jo nu å bli litt gamle av år.

Kvale: Jeg har lagt merke til at begge betjenter alltid går pent sammen som et annet nyforlovet par. Vilde det ikke vært bedre om den gikk på sydsiden og en på nordsiden av Askimbyen?

Sæves: Vi som skal sove i centrum merker ofte uro i gatene om natten og blir ofte holdt våkne langt utover. Det begynner som regel når tjenestetiden er forbi. Men politiet har jo også andre viktige gjøremål, for eksempel når det gjelder å overholde fartsbestemmelsen for motorkjøretøier. Hvis politiet la litt arbeide på dette, vilde de ganske sikkert gjøre en rik fangst. En mer effektiv tjeneste og en forandring i tjenestetiden vilde være bra. Hvis det ikke allerede er optatt forslag om dette, vil jeg gjerne foreslå at det nedsettes en komite til å utrede spørsmålet.

Ole Gundersen syntes at Askim er et fredelig og rolig sted. Det var de tilreisende som var verst....

- Så er teksten klippet av, det var den andre avissiden som var "viktig". Morsomt å lese og fint å se at vi tross alt har hatt en utvkling i politiet. Å lage komiteer og utredninger er vi fremdeles "gode" på. Problemet nå er at lokaldemokratiet ikke lenger spiller noen rolle for enkelte. Les saken om Storberget som ikke ser behovet for å møte ordførerne i Follo her: ØB

Jeg har også omtalt saken i en tidligere blogg: "Gull og grønne skoger - kutt i politiet".

Det var dagens lille morgenstund - nå skal den nye hengeren vår fylles med hageavfall, gressklipperen skal vekkes til liv igjen og garasjen skal tømmes for skrot. 

I morgen kveld skal Høyre diskutere skolesituasjonen i Ytre på sitt gruppemøte

I kommunestyret (KST) på mandag skal skolesituasjonen i Ytre Enebakk behandles. Sakspapirer finner du her 

Tilstandanalysen til Ytre Enebakk skole (YES) var faktisk noe bedre enn fryktet, men ny skole skal allikevel planlegges nå. 

I Formannskapet den 27. april, foreslo AP/SP en ny utredning av en ny skolebruksplan for hele Enebakk. Slik jeg ser det er de utredningene som foreligger gode, og vi i Høyre ønsker overhodet ingen omkamp på AP/SP sitt ønske om å legge ned Mjær ungdomsskole og bygge en felles ungdomsskole i Kirkebygda. Høyre fikk gjennomslag og flertall sammen med Frp og SV.

Høyre var i fjor med på å stoppe skoleplanene om Berget det blå på Kvernstua. Spaden sto nesten i jorda, men da vi fikk forelagt økonomien i prosjektet måtte vi legge spaden ned. Det var budsjettert 120 millioner til skolen, og nå viste prosjektet at forslaget ville ligge på rundt 180 millioner kroner. Det kunne vi i Høyre ikke være med på, selv om vi fikk forelagt et noe rimligere alternativ ved en ny behandling av saken. Vi vet at det er menneskene inne i bygget som skaper verdien og som er viktigst for læring og trivsel. Da må et signalbygg til overpris legges til side.

Nye prognoser fra rådmannen viste dessuten at skoleproblematikken ikke var så prekær som først antatt. Rådmannen fikk i oppgave å komme tilbake med ny sak når situasjonen endret seg - og det har vi fått nå.

Romkapasitet på YES

På denne tiden i fjor ble vi forsikret av rådmannen om at romkapasiteten på YES ikke ville være noe problem ennå, og det ville være helt greit å opprette en avdeling med forsterket enhet for barn med multifunksjonshemninger i rommene til den gamle helsestasjonen som hadde sine lokaler på YES. Vi i Høyre ønsket å utrede muligheten for å bygge en forsterket enhet ved Kirkebygden skole. Det var flere årsaker til det. For det første ligger denne skolen midt i bygda, den har flate og oversiktlige uteområder, ungdomsskolen og svømmehallen ligger rett ved og vi mente at det ville være positivt å samle kompetansen på et sted. Dessuten var vi sikre på at YES ville ha behov for den ekstra romkapasiteten som ble tilgjengelig etter helsestasjonen. På grunn av hastverk (vi fikk saken til behandling i mars-10) og flere elever med sterke hjelpebehov trengte skoleplass fra høsten 2010, lot vi oss overbevise om å gå for denne enheten på YES. Høyre hadde dessuten ikke flertall med seg i denne prosessen.

Nå ser vi at det sannsynligvis var feil. I sak 29/11 som kommer opp i KST på mandag står det i punkt 4.: ”rom-problematikken på YES skal vurderes nærmere og sak med alternative løsninger skal legges frem for KOS før budsjettbehandlingen i 2012”. Dvs. nå til høsten.

Ny storskole i Ytre Enebakk

Rådmannen foreslår i sin innstilling at det skal utredes en 4 (5) parallell skole for hele Ytre Enebakk. Det er fornuftig etter min mening. En felles barneskole er både en pedagogisk og økonomisk god løsning. Det er også positivt at OPS (offentlig/privat samarbeid) skal vurderes.

Dersom det stemmer at romkapasiteten er sprengt, ser jeg ingen grunn til å følge rådmannens forslag om å ha skolen klar om 5-7 år. Da bør vi sette i gang utredning av en fornuftig priset skole nå, og skolen bør står klar senest i 2013. 

 

Noen "vesen" tar ansvaret sitt litt for alvorlig

I år kan vi ikke glede oss over blomstene på det nydelige epletreet som har stått i en skråning ned mot Ignaelva.

 

 

Vegetasjon skal være tre meter fra veiskulder - 

dette treet står ned i en skråning og har vært til glede for mange

Det står der hvor det er en liten parkeringsplass/busslomme rett etter innkjøringen til Ekebergdalen. 

Statens vegvesen har i vinter foretatt en kantrydding som savner sidestykke. At det lå 50-100 cm snø i veigrøftene spilte ingen rolle. En ting er at det ikke ser ut langs veiene våre i Enebakk etter vinterens harde fremferd med enorme sager og ”vridere”. Med mange sykelister og motorsykelister langs veiene, vet vi at noen havner i grøfta i løpet av sommeren. I år holder det ikke å bli presset av veien, i år skal de på to-hjul spiddes i tillegg.

Flere innbyggere har tatt kontakt med meg vedrørende årets kantklipping. Alle er forferdet over hvordan det ser ut langs veiene. Før påske tok jeg opp problemet i Utvalg for klima og miljø og vi ble alle enige i at vi skulle skrive et brev til Statens vegvesen hvor vi skulle ta opp måten årets vegetasjonsrydding er gjennomført.

Slike saker er kanskje ikke de mest alvorlige vi jobber med, men vi bør allikevel ikke finne oss i at det skal se slik ut etter vegetasjonsrydding. 

Brev til vegvesenet:

"VEGETASJONSRYDDING LANGS FYLKESVEIENE I ENEBAKK

Det har vært ryddet med sag langs veiene i Enebakk denne vinteren. I år har vinteren vært forholdsvis snørik, noe som har ført til at svært mange trær har blitt kuttet høyt oppe på stammen. Metoden som har blitt brukt har skapt svært stygge og til dels farlige og spisse stubber. Vårt spørsmål i denne forbindelse er om vegvesenet har tenkt til å rydde opp i alt som har blitt liggende igjen langs veien, og om disse svært spisse stammene skal kuttes lavere?

Vi har mange syklister og motorsyklister langs veiene, skulle noen av disse bli presset ut av veien på noen av områdene dere har ”ryddet” kan det oppstå svært farlige situasjoner.

Det kan se ut til at man har vært i overkant ivrig noen steder, og mange trær ser ut til å bare være røsket tvers av. Flisene stikker ut til alle kanter. Nå som våren har kommet ser det helt forferdelig ut langs fylkesveiene våre.

Alle forstår at kantklipping er viktig både i forhold til siktlinjer ved for eksempel kyss og utkjøringer, samt mulighet til å kunne se elg og rådyr som krysser veien. Men det betyr ikke at hele kommunen skal se forsøplet ut etter at vegvesenet har vært ute med maskinene sine.

Vi håper på en snarlig tilbakemelding med informasjon om når og hvordan kantene langs fylkesveiene i Enebakk skal settes i stand og ryddes opp i igjen.

På vegne av

Utvalg for klima og miljø

Enebakk kommune

Med vennlig hilsen

Tonje Anderson Olsen

Utvalgsleder (H)"

Flere bilder - De taler i grunn for seg selv: 

Blir det svaneunger i Ignaelva i år?

I Ekebergdalen i Kirkebygda er vi heldige som har Ignaelva rett ved huset vårt. Hver vår har vi minst et Knoppsvanepar som bygger rede og som vi kan følge med på utover forsommeren.

Det pleier å være fire til seks unger som klekkes ut og vi kan følge utviklingen av ”svanebarna”, før de flytter andre steder på høsten. Barna mine teller svaner hver dag for å følge med på om noen har forsvunnet i løpet av natten.
Det at vi nesten alltid har åpne råker i isen på elva gjennom hele vinteren gjør at mange vakre sangsvaner overvintrer her. De reiser nordover for å hekke etter vinteren. I vinter har vi for første gang på lenge hatt dager hvor eleven har vært helt isbelagt, noe som kan være katastrofalt for svanene. De kan ikke lette og fly når de har for kort ”rullebane” og når de blir liggende i ro om natten fryser isen til rundt dem til de sitter fast og dør.

I vinter kunne vi se bilder i Enebakk Avis, av en svane som hadde frosset fast i isen. Fotografen Kåre Oddvar Hoftvedt som tar helt fantastiske naturbilder, tok de triste bildene ved foringsplassen i februar. Se bildene hans her: Origo - Kaare Oddvar Hoftvedt sine bilder

Nå i dette fantastiske vårværet har spenningen vært stor på om vi får hekkende svanepar her i år. Det er ikke lett å se på svanene hvilket kjønn de har og de siste dagene har det sett ut til at vi har to hanner som svømmer og svømmer og venter. Venter på fruene sine. Svanene lever i et monogamt forhold og jeg fryktet at det var flere ”ekteskap” som ”røyk” i vinter.

Gleden var derfor stor i dag, da jeg satt hjemme og jobbet på PC’n ved stuevinduet. Bildene taler for seg selv. Er vi heldige blir det svaneunger her i år også. Det tar ca. 30 dager fra hunnen legger egg til de blir født, så nå er det bare å følge med. Selv med langlinse ble det litt for langt, men her er beviset :-)

 

Hunnen blir nærmest drunknet i iveren 

Etter en stund tar hun til vingene

 Hannen ble igjen. 

Han tok en god strekk, fikk lagt fjærene på rett plass 

før han svømte rolig nedover eleven. 

Nå kan vi bare vente i spenning på årets resultat :-)